Foto: Filmweb

Anti-israelsk barnefilm til en kino nær deg

mandag 15. oktober 2018

Samfunn

Den nye animasjonsfilmen Tårnet har et klart politisk budskap: Etterkommerne av palestinske 1948-flyktninger må få lov til å fjerne Israel som en jødisk stat.

Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) har allerede vist filmen til skoleklasser.

Etter at filmen har offisiell premiere 30. november vil den komme til en kino nær deg, og lærerne til dine barn og barnebarn kan finne på å vise den uten mot­forestillinger til elevene sine.

Utgiverne presenterer filmen slik: «Tårnet er en varm og spennende fortelling om den elleve år gamle jenta, Wardi, og hennes oldefar Sidi, som bor sammen i et 4 etasjer høyt tårn i en flyktningleir i Beirut, Libanon. Helt siden Sidi kom til flyktningleiren i 1948 har han holdt fast på håpet om å returnere til sitt kjære Palestina, men alderdommen har satt ham på andre tanker.

Filmen tar oss med på Wardis reise til fortiden gjennom historiene til de fire generasjonene som bor i tårnet, i søken på Sidis tapte håp og sin egen fremtid.

Selv om det er vanlig med pro-palestinsk slagside, var det ekstra skuffende å se hvordan BIFF i år aktivt benyttet skoleforestillinger til å påvirke barn i anti-israelsk retning, sier MIFFs nestleder Morten Fjell Rasmussen.

Filmen Tårnet, som handler om palestinere i en flyktningleir i Libanon, er en propagandafilm som både gir den en feilaktig fremstilling av hva som skjedde da Israel ble opprettet i 1948 og fremmer en politikk som er til hinder for fred.

Om vi skal tro filmen, og det gjør jo gjerne skolebarn, oppstod det palestinske flyktningproblemet utelukkende som følge av ondskap satt i system av israelerne.

Filmen nevnte ikke med et ord at flyktningproblemet skyldtes en krig iverksatt av arabiske ledere for å kvele opprettelsen av Israel i fødselen. Slike kompliserende fakta skal man tydeligvis ikke belemre skolebarna med, sier Rasmussen.

Tårnet har et politisk budskap som bidrar til å holde liv i konflikten mellom israelere og palestinere. I omtalen på Filmweb står det at oldefar Sidi har kommet «på andre tanker» enn å returnere. Men tanken hans er at oldebarnet og alle andre etterkommere skal flytte til det som nå er Israel.

Ikke bare forteller filmen om at palestinere i Libanon drømmer om å flytte til Israel, hovedbudskapet i filmen går ut på at de bør få lov til det. Om man er ærlig med seg selv, skjønner man jo at dette ikke kan realiseres uten at Israel opphører å eksistere som jødisk stat, sier Rasmussen.

Det finnes ingen allmenn rett til å vende tilbake for flyktninger, og langt mindre etterkommere av flyktninger.

På 1900-tallet flyktet nærmere en million jøder fra arabiske land, og hundretusener til fra andre muslimske områder (Iran, de muslimske delene av det tidligere Sovjetunionen). Når århundrers historie har bevist at jødene ikke kan leve i frihet og verdighet i den muslimske verden og i Europa, må de ha et sted hvor de selv har kontrollen. Da trenger de en stat hvor de er i flertall.

Det har flyktet flere jøder fra arabiske land enn arabere fra Israel. Tar vi med resten av det muslimske området, blir dette bildet enda tydeligere. Og når vi regner med Europa også, blir det helt overveldende at jødene er de som for eksempel har mest å tjene på et rettferdig erstatningsoppgjør.

En av verdens største synder mot jødene er at den har godtatt at palestinerne ble sittende i leirer, og dermed bidradd til å holde levende arabernes krav om å vende tilbake. Senest da de arabiske landene fordrev og frøs ut sine jøder, burde det ha vært klart for alle at nå var løpet kjørt: Jødiske flyktninger tok arabernes plass i Israel, og de arabiske flyktningene fra 1948 kan aldri komme tilbake dit. De må få et normalt liv andre steder.

Det ørlille området som ­Israel består av (ca. 1/15 av Norge, mindre enn 0,2 prosent av det arabiske området) er det som det jødiske folket har fått igjen etter å være fordrevet fra et stort antall land.

Du blir sikkert ikke overrasket, men ingenting av dette kommer fram i Tårnet. Du tror kanskje at du ikke har noe med denne propagandafilmen å gjøre. Men dine skattepenger har finansiert den. Tårnet har fått minst 3,3 millioner kroner i offentlig støtte.