Slapp evangelikal ryggrad

Kristendommens oppslutning er nedadgående 
i USA, antallet sekulære mennesker vokser ganske raskt. Jeg er redd dette valget vil forsterke denne trenden.

80 prosent av hvite evangelikale stemte påTrump. Det er en mann som er viden kjent for utsagn og holdninger som står i radikal motsetning til kristen tro og etikk. Det dreier seg om sterke kvinnefiendtlige holdninger, rasistiske utsagn, autoritære trekk, forakt for svakhet, utallige løgner og en mann som sier han aldri ber om tilgivelse. Listen er lang og velkjent.

Nesten ingen trodde på Trump da han stilte som presidentkandidat. En mann uten politisk erfaring, med altfor enkle løsninger på kompliserte spørsmål, en vinglepetter som strever med å kunne formulere et sammenhengende argument, men som nå, utrolig nok, er valgt til å være den nye presidenten i verdens mektigste land. Det har skjedd med god støtte fra hvite evangelikale kristne.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Dette er de samme menneskene som har stor innflytelse over norsk kristenliv i form av trender, forkynnere, teologi og bibelskoler. Et eksempel erBill Johnson, pastor iBethel Church i Redding, California, hvor tusenvis av norske kristne har dratt for å gå på bibelskole eller kortere inspirasjonsturer. Johnson gikk offentlig ut og sa han stemte på Trump.

Hva i all verden er det som har skjedd? Har de mistet helt gangsynet der borte? Lever kristne i USA og i Norge i helt forskjellige verdener? Da Dagen intervjuet 43 norske kristenledere var det svært få som ville gi sin støtte til Trump. Det gjelder trolig for de fleste kristne i Norge.

Bill Johnson oppgir blant annet abortsaken og frykten for sosialisme som grunnlag for å stemme Trump. Det siste høres nesten tåpelig ut for en nordmann siden det meste av norsk politikk ligger til venstre forClinton, men det er ingen tvil om at abortsaken har vært viktig for mange. Clinton støtter abort helt opp til uke 40. For alle som forsvarer det ufødte livets rett til å leve er dette svært provoserende, og svekker utvilsomt hennes kandidatur.

Tanken er da at Trump er mot abort. Det har han sagt i det siste, men før har han sagt det motsatte, og er det noe Trump er kjent for så er det å skifte mening i høyt tempo. Gjennom hele valgkampen ropte han ut om hvor fælObamacare-reformen er og at han ville stoppe den med en gang han fikk sjansen. Etter en kort prat medObama for noen dager siden forkynte han at det tross alt var mye bra med Obamacare som han ville beholde og at Obama hadde overbevist ham.

På samme måte er kampen for ekteskapet brukt av kristne som et argument for å stemme på Trump, men også her er vinglepetter Trump ute og sykler. Han mener mye forskjellig, og har senest i de siste dagene uttalt seg positivt om homofilt ekteskap.

Et annet argument vi ofte hører er at man ikke velger en pastor, men en politisk leder. Det hevdes at det er liten sammenheng mellom private moralske valg og ens evne til å være en god politisk leder. Dette er nye toner fra denne kanten. Da Clinton stod midt iMonica Lewinsky-skandalen manglet det ikke på fordømmelse fra evangelikale kristne.

I 2011 mente kun 30 prosent av hvite evangelikale kristne at man kan begå et etisk overtramp i privatlivet og fremdeles være en god leder. Det var minst av alle grupper. Fem år senere hadde dette tallet økt til 70 prosent. Det er mest av alle. Plutselig var det OK med private etiske overtramp.

Denne statistikken vitner om en gruppe som har pekefingeren klar når noen de ikke liker begår et etisk overtramp, men som dysser det under teppet når det er noen de sympatiserer med som er ute og kjører. Viljen til å ta begge Clintonene har vært stor, mens viljen til å kjøre samme etiske standard for Donald Trump virker fraværende.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Jeg synes dette er urovekkende. Jeg representerer selv en bevegelse som står for en evangelikal teologi og synes de 80 prosent hvite evangelikale kristne har utvist dårlig dømmekraft. En dømmekraft som bidrar til å svekke folks tillit til kristne generelt og som forsterker inntrykket av kristne som harde på prinsippene i sine etiske kjernesaker, men vinglete og til dels dobbeltmoralistiske når det gjelder en rekke etiske standarder som alle uansett livssyn bør kunne enes om.

Det er ikke greit å være en bølle, å snakke nedsettende om kvinner, muslimer, meksikanere, å forherlige vold eller dikte opp «fakta». Og spesielt ikke når man er president. Kristendommens oppslutning er nedadgående i USA, antallet sekulære mennesker vokser ganske raskt. Jeg er redd dette valget vil forsterke denne trenden.