Skille religion og politikk?

Ikke tro at religion og politikk ikke har noe med hverandre å gjøre. For troen påvirker alt i livet, også politikken.

Det er stortingsvalg og konkurranse om kristne velgere. Jeg vil derfor skrive litt om hvordan mennesker som ønsker å følge Jesus kan forholde seg til politikk. Som vanlig ser jeg to grøfter og en vei. La oss begynne med grøftene:

Den første grøften er å skille religion og politikk for mye. Jeg har hørt mange norske toppolitikere snakke om religion og politikk som noe som absolutt ikke har noe med hverandre å gjøre.

Tanken er at tro er noe så utrolig privat at det ikke angår noen andre sider av livet. ForfatterMagnus Malm hentet i boken «Som om Gud ikke finnes» frem episoden der Sveriges tidligere statsministerFredrik Reinfeldt forsvarte at han hadde utpekt en statsråd som var medlem av menighetenLivets Ord.

Reinfeldt sa om statsråden: «Hun føler selv at troen hennes er privat, og at den ikke på noen måte kommer til å påvirke det ansvaret hun har i regjeringen».

Denne tanken som er utbredt både i Skandinavia og Frankrike er etter min mening en så grov forenkling at den blir falsk. Joda, å være kristen er noe dypt personlig. Og joda, kristne mennesker kan ende opp med en mengde ulike politiske standpunkter.

Men å hevde at det å tro på Jesus ikke påvirker hvordan jeg ser på andre mennesker og verden, det blir helt kunstig. Jesus som døde i kjærlighet for absolutt alle. Jesus som inkluderte de som det var utenkelig å inkludere.

Jesus som satte barna i sentrum. Jesus som kom med frihet til mennesker som var undertrykt og konsekvent stilte seg på de minstes side; Klart det påvirker hvordan jeg ser på verden og politikk!

Den andre grøften jeg ser er helt motsatt. Den er når man lager for lite skille mellom religion og politikk. Når man ikke skiller mellom politikere og pastorer. Når man nesten ser ut til å ville «tvinge» folk til å leve etter kristen moral og etikk gjennom landets lover.

Jeg er klar over at dette kan provosere noen, men jeg tror kristenfolket hadde sluppet å tape så mange saker opp igjennom historien, dersom vi hadde vært mer prinsipielle i vår tilnærming. En klarere tanke om hva som er statens og hva som er kirkens rolle hadde kanskje vært til hjelp for oss.

I Det Gamle Testamentet ble samfunnet styrt etter et slags teokrati. Den religiøse lederen, for eksempel profeten Samuel, utpekte og salvet den politiske lederen, kong David.

Men er det sånn vi skal bygge samfunnet i dag? Er dette fortsatt idealet, eller finner vi et annet bilde i Det Nye Testamentet?

Da kommer vi til veien jeg ser i dette spørsmålet. Jesus ble spurt om den høyst kontroversielle hodeskatten alle måtte betale til keiser Tiberius. Mange jøder opplevde det som syndig å betale, fordi man på denne måten «ofret» til et blasfemisk menneske som kalte seg selv «Guds sønn».

Jesus hadde lave skuldre i møte med dette dilemmaet. Han sa gi keiseren det som tilhører keiseren og Gud det som tilhører Gud. Altså; gi Tiberius pengene, men bare pengene. Så tilber du Gud, for tilbedelsen tilhører Ham.

Jesus gjør altså et skille mellom den politiske sfæren, der han sier man skal samarbeide og gjøre sin plikt, og den religiøse, der man skal tilbe Gud.

Jeg mener det kan være til hjelp å se for seg følgende bilde: Tenk deg en liten sirkel inni en stor sirkel. Så kan du tenke at det som er inni den minste sirkelen er det Bibelen viser oss som et rett kristent liv. For eksempel å være trofast i ekteskapet.

Alt som er utenfor denne minste sirkelen er det Bibelen definerer som synd. For eksempel å være utro i ekteskapet. En pastor som meg selv vil befatte meg mye med denne lille sirkelen. Både i eget liv og som veileder for andre som forsøker å leve etter Bibelens idealer.

Så kan man altså utenpå denne lille sirkelen tenke seg at det går en større sirkel. Alt som er innenfor denne sirkelen er legalt, lovlig, i samfunnet, mens det som er utenfor denne er kriminelt. Dette er politikernes sirkel.

Og forskjellen blir som følger: Der jeg som pastor altså vil hevde at utroskap er synd og utenfor den lille sirkelen, bør ikke en politiker forsøke å gjøre utroskap kriminelt. Det vil være lovlig i samfunnet, selv om jeg som pastor vil hevde det er galt ut fra Guds gode vilje for livene våre.

Problemet blir når kristne blander disse sirklene. Når vi ber politikere ta den lille sirkelen og forby alt Bibelen kaller synd. Ofte er det selvfølgelig sammenfall mellom sirklene.

Å stjele erbåde synd og kriminelt. Men jeg tror altså politikere har et mye smalere mandat enn meg som pastor. De skal lage et samfunn der alle mennesker ivaretas og gis frihet til å leve og tilbe som de vil.

Men de kan ikke beordre hvem man skal tilbe. De skal, for å holde oss i historien om Jesus, få mynten, men de skal ikke få hjertene. For tilbedelsen tilhører Gud.

Når dette er sagt, bygger all politikk på verdier. Og disse verdiene er i beste fall hentet fra de beste verdiene et menneske kan finne; nemlig fra Bibelen selv.

Min konklusjon blir derfor som følger: Ikke tro at religion og politikk ikke har noe med hverandre å gjøre. For troen påvirker alt i livet, også politikken.

På den andre siden; vi må skille mellom hva som er kirkens og hva som er statens rolle. Mellom pastorens sirkel og politikerens sirkel. For blander vi dette blir det rot og tapte slag.

Som pastor er jeg partipolitisk uavhengig selv om jeg altså absolutt ikke er politisk nøytral. Men hvilket parti du velger å stemme på, blir opp til deg.

Godt valg!