Farlig retorikk

Tastaturkrigere finnes i alle avskygninger.

Vi må være på vakt mot dehumanisering. Jeg fulgte med interesse debatten i Stortinget på torsdag, og det er vel ingen stor hemmelighet at jeg er svært kritisk til statsråd Sylvi Listhaug og måten hun skjøtter vervet sitt på. Seansen i Stortinget bedret ikke dette bildet. Det finnes dog en annen side som ikke må mistes av syne her, jeg kommer tilbake til det.

Først det som skjedde på Stortinget. Partiet Rødt begynte dagen med å legge inn et mistillitsforslag til statsråd Listhaug. Alle de andre opposisjonspartiene (MDG, Ap, Sp, KrF) gikk i utgangspunktet for et daddelforslag, med svært sterk kritikk av Listhaug, fremmet av SV. Både statsråd Sylvi Listhaug og statsråd Jan Tore Sanner skulle be om unnskyldning i stortinget. Det gikk ganske ulikt for seg.

Sanner begynte. Som de sier på engelsk, textbook! Ikke noe spill, ingen taktikkerier eller forsøk på å vri seg unna ansvar. Enkelt, tydelig, klart! Ingen var i tvil om hva han mente, at han faktisk mente det, og at det som hadde skjedd var et feilsteg. Nå mener jeg at uttalelsen hans, selv etter justering med 22. juli-argument heller enn 22. juli-kortet var problematisk. Det var det flere i salen som også mente, men de ble tvunget av oppriktigheten i unnskyldningen til å godta den.

Så begynte Listhaug. Det tok flere omganger med kritikk før hun endelig greide å si beklager på en nogenlunde akseptabel måte. Det står ikke til troende! Det var likevel verre enn vi trodde mens dette foregikk. For det vi ikke visste mens vi hørte på debatten, fant vi ut i Dagsnytt Atten. Listhaug hadde ifølge kilder fått klar beskjed om å komme med en tydelig unnskyldning, til og med et manus med hva hun skulle si.

Dette endret hun på, og høyrefolk satt derfor sjokkert i salen fordi det som ble sagt ikke var det som var avtalt. Heller enn en unnskyldning kom det altså mange varianter med at hun var lei seg fordi noen følte seg såret etc. Hun viste på ingen måte at hun forstod hva som var problemet.

Det var ikke (bare) innpakningen, men innholdet. Ap har i ettertid landet på at de ikke har tillit. Det er lett å forstå. SV og MDG støtter også dette. Det er ikke gitt hva KrF eller Sp mener, men Knut Arild Hareide var tindrende klar i sin kritikk torsdag på NRKs debattprogram Debatten.

Om Listhaug blir felt av Stortinget, er det altså et direkte resultat av hennes opptreden på Stortinget på torsdag. Rødt leverte jo inn sitt forslag i forkant, men alle de andre partiene hadde i utgangspunktet bestemt seg for å støtte SVs daddelforslag, og nøye seg med sterk kritikk.

Det som skjedde i stortingssalen fikk mange til å endre mening. Listhaug fikk også kraftig kritikk fra flere av representantene fra regjeringspartner Venstre, selv om de ikke støtter daddelforslaget.

Nå er det ikke bare denne episoden isolert, dette er den berømte dråpen som fikk begeret til å renne over, det handler om hennes håndtering av rollen over ganske lang tid. Jeg tror derfor det Ap, SV og MDG har landet på er helt riktig, og om deres egen retorikk skal ha noe å bety for saken så er sjansen veldig stor for at resten av opposisjonen lander på det samme.

Retorikken fra politikerne i denne saken var tydelig rettet mot statsrådens ord og handlinger, ikke hennes person. Vi må likevel være forsiktige og minst like tydelige på å fordømme dehumaniserende retorikk som går den andre veien også. For den finnes.

Mens både representantene for AUF og de ulike partiene forholdt seg veldig til saken, både på Stortinget og i andre debatter, så finnes tastaturkrigere i alle avskygninger. Det var noen som dukket opp på Listhaugs facebookside og ønsket henne myrdet og voldtatt. Dette er fullstendig forkastelig, og jeg håper statsråden og staben rundt henne anmelder dette til politiet. Det kommer jeg til å gjøre også.

Vi må etterstrebe oss en offentlig dagsorden hvor man gjerne tar ballen, men er tydelig på å ikke ta mannen. Vi kan alle fyre av en salve eller tre når vi er sinte eller engasjerte, det er greit. Vi skal likevel holde fokus på å ikke bedrive dehumaniserende retorikk, eller på noen måte støtte det. Det kan bære så altfor galt avsted!