Drømmen om total frihet

Et sivilisert samfunn bør ikke be mennesker som skal lindre smerte og helbrede sykdom om å bestemme når livet er tømt for mening.

Mye tyder på at nordmenn flest er blitt mer positive til aktiv dødshjelp. En meningsmåling som i fjor ble utført av TNS Gallup for TV 2 viste at 52,3 prosent ønsket at dette var tillatt, mens 35 prosent var uenige. Jeg tror økt støtte til aktiv dødshjelp henger sammen med økt liberalisme. I vår tid og i vårt samfunn ser vi på valgfrihet som en helt avgjørende verdi. Det gir de som sier ja til aktiv dødshjelp, et forsprang i debatten.

KRONIKK:2015: Dødshjelp ute av kontroll?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Jeg har skrevet tidligere om liberalisme i denne spalten. I august fortalte jeg at jeg ble stadig mer liberalistisk. En viktig årsak er at mangel på liberalisme vil ramme såkalte konservative kristne. Det er stadig de som hevder at vi ikke kan «akseptere» at noen ikke sier et helhjertet ja til homofilt samliv eller praktiserer fullstendig likestilling. I den senere tid har blant annet Steinar J. Olsen, først og fremst gründer av selskapet Stormberg, skrevet mange artikler om hvor riktig det er å fjerne statsstøtte fra alle religiøse privatskoler eller fra trossamfunn som mener noe han ikke liker.

Det er fint at du og jeg kan velge utdannelse, arbeid, ektefelle og mye annet. Vi bør også ha frihet til å etterleve vår tro, våre overbevisninger og våre idealer. Riktignok kan ikke samfunnet akseptere hva som helst. Men vi bør tåle mye før vi straffer folk for det de tror økonomisk eller på andre måter. Det betyr ikke at det alltid er slik at mer frihet og valgfrihet er bra. Et samfunn blir slett ikke bedre av at det går an å kjøpe billig narkotika. Ingen bør ha mulighet til å kjøpe gode karakterer.

Men kanskje enda viktigere: Det er umulig å lage et samfunn med total frihet. Det er mye vi mennesker faktisk ikke kan velge. Vi kan ikke bestemme vår egen intelligens, våre egne foreldre eller vår hårfarge. Og vi har faktisk ikke frihet til å bestemme om andre mennesker vil like oss eller elske oss (derfor er salg av sex problematisk, selve ideen forutsetter at vi løsriver sex fra kjærlighet og gjør seksuelt samliv til en slags vare).

Etter min mening bør vi tenke akkurat slik om døden. Ingen av oss har bestemt oss for å bli født. Hvorfor er det da logisk å kunne bestemme oss for når vi vil dø? «Herren tar liv og gir liv», står det i 1. Sam 2,6. Slik er det naturlig å tenke for en kristen. Gud har gitt livene våre noen begrensninger som vi må forholde oss til.

Noen vil kanskje tenke at en slik argumentasjon ikke fungerer i et samfunn der det finnes ulike livssyn. De vil møtes av allmenne argumenter. Jeg er ganske skeptisk til tanken om at det faktisk finnes «nøytral» argumentasjon. Mye av det vi mener bygger på grunnleggende overbevisninger. Og det er ikke mer nøytralt å ha som utgangspunkt at livet utelukkende skyldes tilfeldige, materielle prosesser enn å tenke at vi alle er skapt av Gud.

LEDER:Omsorg i møte med døden

Men til og med vårt samfunn ser ut til å være allergiske i møte med argumenter som bygger på kristen tenkning, går det an å argumentere ganske allment for at aktiv dødshjelp er en dårlig idé. Det virker nemlig til å være stor enighet om at staten først og fremst skal beskytte alle menneskeliv. I så fall blir det urimelig at staten også skal legge til rette for at noen leger kan ta livet av et menneske. Til dette vil noen svare: Men det handler ikke om at leger fritt tar livet av mennesker. Det handler om at noen faktisk ber om å få lov å dø.

Ja, det er en forskjell på et «vanlig» drap og det å ta livet av noen som ber om det. Det er viktig at vi viser forståelse for at noen mennesker, i tragiske situasjoner, faktisk har et ønske om å dø. Men det betyr ikke at vi gir disse den beste hjelpen ved å tilby en rask død. Realiteten er at svært få, når det kommer til stykke, vil støtte full selvbestemmelse for den som ønsker å dø.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Tvert imot vil de fleste av oss tenke at vi har en plikt til å stoppe en person som prøver å kaste seg foran et tog eller som akkurat har svelget en overdose med piller. Få av de som forsvarer aktiv dødshjelp vil i realiteten mene at fysisk friske mennesker skal ha rett på hjelp til å ta livet sitt. Liberalismen, som mange henviser til, er i realiteten ganske begrenset.

Dette betyr videre at konkrete forslag om aktiv dødshjelp ikke bare betyr at mennesker som ønsker å dø skal få rett til å få legehjelp for å avslutte livet. Derimot betyr en slik praksis at helsepersonell blir bedt om å avgjøre om døden er en god løsning. Et sivilisert samfunn bør ikke be mennesker som skal lindre smerte og helbrede sykdom om å bestemme når livet er tømt for mening.