Melder kirken overgang til HEF?

Et av privilegiene ved å være Gud er at en har definisjonsmakt. Skaperen av himmelen og jorden har i kirkens historie vært gitt makten til å definere hvordan skaperverket, og det skapte, er ment å fungere. Herunder også hva som er rett, galt, naturlig og ikke naturlig. Retten til å definere ligger naturligvis hos hodet, og han er legemet, Kirkens hode.

Bibelen, som er grunnlaget for kirkens liv og lære, er veldig tydelig på å definere ekteskapet. Allerede i skapelsesberetningen finner vi at Gud sier: «Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde seg til sin kone, og de to skal være ett legeme». Denne grunntanken om at mann og kvinne inngår en ektepakt og stifter en familie er helt grunnleggende i Bibelen, og i den kristne kirkes lære opp i gjennom historien. Det finnes ikke noe grunnlag for andre måter å definere et ekteskap på, sett ut i fra Bibelen. Derfor har dette heller ikke vært noe teologisk stridssak historisk sett.

LES:- Synet på ekteskap står fast

Når kirken nå er inne på tanken om å redefinere ekteskapet til også å gjelde likekjønnede, så er det i virkeligheten å tildele seg selv definisjonsmakten. Dersom Guds ord ikke lenger er det definerende i Kirken, hvem har definisjonsmakten da? I praksis betyr det at siden en har fratatt Gud definisjonsmakten, så har en også tatt fra ham hans posisjon. Som da er hode, Gud, you name it!

Det store skille mellomHuman-Etisk Forbund (HEF) og kirken, er at HEF sier: «Mennesket først». I kirken, derimot, er Gud først. Alt begynner med ham, han er alle tings utgangspunkt. Derfor er han også den som definerer alle ting. En humanetiker kan vel være med på at det kan finnes en Gud, men Gud er ikke sentrum. Mennesket er sentrum, og rett og galt defineres ved hjelp av den menneskelige fornuft. Så dersom kirken også går inn på en slik praksis, har en egentlig bare meldt overgang, og blitt en filial under HEF. Gud puffes av tronen, og må finne seg i å være en av dem som har et innlegg i debatten. Men da opphører også kirken å være kirke.

Kirkens oppgave har alltid vært å elske mennesker, samtidig som en står for et klart budskap om rett og galt. De to tingene samtidig. Det er selvsagt uunngåelig å hevde at en samlivsform er den rette, uten å støte mange mennesker. Men kirkens oppgave har aldri vært å ikke vekke anstøt. Samtidig kan en si at det som nå skjer i samfunnet vårt er at ekteskapet, slik vi ser det beskrevet i Bibelen og slik vi tradisjonelt har tenkt om det, blir angrepet av et nytt alternativ: En er åpen for at mennesket selv har retten til å definere ulike ekteskapsformer.

LES:Flere i KrF er kritiske til egen partistategi

Her burde kirken være på vakt og stå på post. Ekteskapet har aldri vært vårt påfunn, men Bibelen framholder ekteskapet mellom mann og kvinne som den grunnleggende byggesteinen i samfunnet vårt. Derfor er dette en viktig kampsak. Vi må forstå at dersom vi ikke akter på den som den grunnleggende strukturen i byggingen av gode samfunn og er tro mot den, så har det alvorlige konsekvenser for alle.

Kirkens oppgave i denne tiden kan ikke være å endre sin teologi om ekteskapet basert på hva som oppleves som politisk korrekt, men i enda større grad kjempe for ekteskapet innstiftet av Gud, slik han har definert det i sitt ord, grunnlaget for kirkens liv og lære.