Utlendinger på bibelskole

I sin artikkel viser Friis Larsen nok en gang til en privat samtale mellom ham og meg. Heller ikke denne gangen fremstiller han den korrekt.

Tidligere rektor ved Oslo International Bible College (OIBC), Finn Henrik Friis Larsen, har et prisverdig engasjement for bibelskoler. Det er et engasjement vi helt og holdent deler her i Dagen. Like prisverdig opplever vi ikke det er når han sprer usannheter om Dagens journalistikk og våre motiver, slik han igjen gjorde i sitt innlegg i gårsdagens avis.

For det første får Friis Larsen det til å høres ut som om hans egen fagskole, OIBC, ble stengt på grunn av Dagens artikler om at skolen nesten utelukkende hadde utenlandske elever. Det stemmer jo ikke.

Da skolen ble stengt i februar 2014 var det fordi det offentlige tilsynsorganet NOKUT trakk tilbake sin godkjennelse med øyeblikkelig virkning. NOKUT konkluderte blant annet med at 14 av 17 faglige kriterier ikke var oppfylt. På stengningstidspunktet var skolen også sterkt preget av en langvarig konflikt innad i ledelsen og mellom ledelse og elever.

I sin artikkel viser Friis Larsen nok en gang til en privat samtale mellom ham og meg. Heller ikke denne gangen fremstiller han den korrekt. Slik jeg husker praten vår, uttrykte Friis Larsen frustrasjon over at Dagen kun skrev om det høye antallet utlendinger hos OIBC, men angivelig beskyttet andre bibelskoler som også utnyttet regelverket på samme måte.

Jeg forsikret at vi ikke driver noen forskjellsbehandling og at det kunne bli aktuelt å skrive om andre bibelskoler som også spekulerte i å hente alle eller de fleste av elevene sine fra utlandet. Det har da også skjedd.

Jeg har selvfølgelig ikke på noen tidspunkt verken ønsket eller tatt til orde for noe forbud mot utenlandske elever på norske bibelskoler. Det er en helt urimelig påstand.

Finn Henrik Friis Larsen må gjerne mene at det er god uhjelp i å hente sin elevmasse - muslimer inkludert - fra Sørøst-Asia til norske bibelskoler. Kanskje kan han i enkelte tilfeller ha litt rett i det.

Det vi imidlertid med full sikkerhet vet, er at det ikke var uhjelp som var motivasjonen da lovgiver laget de sjenerøse tilskuddsordningene for norske bibelskoler. De hadde ikke sett for seg at bibelskolestudier skulle bli en måte for utlendinger å skaffe seg opphold i Norge på, et opphold de ellers ikke ville fått. Det virker derfor fornuftig å innføre en utlendingskvote slik Utdanningsdirektoratet nå foreslår, selv om vi mener andelen på ti prosent godt kunne vært noe høyere.

For det må da også være i bibelskolenes interesse at de ikke misbrukes til noe annet enn det de er tenkt å være.