Illustrasjonsfoto: Fotolia

Separasjon i Israel

I omtalen av Israels nylig vedtatte Basic Law om Israel som jødisk stat er det rett at lovforslaget opprinnelig sa at jøder og palestinere kunne pålegges å bo i adskilte områder, men dette er ikke inne i den vedtatte loven.

En annen lov som allerede er i kraft og om ble godkjent av Israels Høyesterett i 2014 tillater imidlertid slik separasjon. Konkret kan såkalte opptakskomiteer i samfunn med under 400 familier nekte å ta inn personer som «ikke passer inn». I listen over forbudte nektingsgrunner er etnisitet ikke nevnt.

Selv om Basic Law har høyere status enn en ordinær lov, er det altså allerede lovhjemmel i Israel til å kunne praktisere separasjon, i selve staten Israel.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I tillegg praktiseres etnisk politikk i selve Israel på ulike måter. Ett eksempel er at staten Israel praktiserer sin plan- og bygningslov slik at palestinske landsbyer som har eksistert over lang tid kan ligge i områder som ikke er for boligformål. Disse blir derfor ikke-anerkjente, og mottar ingen form for infrastruktur av myndighetene.

Vi er mange som undres på hvorfor staten Israel etter 70 år trengte en slik Basic Law – som opplagt ville provosere. Allerede i 1947 brukte FNs delingsplan formuleringen jødisk stat, og det var som jødisk stat de aller fleste statene i verden har anerkjent staten Israel.

Les også
Føler seg sviktet av Israel
Les også
Titalls tusen israelere protesterer mot ny lov
Les også
Arabiske israelere krever ny nasjonalstatslov annullert
Les også
Omstridt politilov vedtatt i Israel
Les også
Israels ambassade ber Dagbladet beklage overfor alle jøder