Conrad Myrland er daglig leder i Med Israel for fred (MIFF).  Foto: Ove Eikje

MIFFs upresise svertekampanje

søndag 11. november 2018

Samfunn

Etter MIFFs kampanje de siste ukene er det imidlertid på sin plass å utfordre MIFF på deres egen upresise språkbruk.

Med Israel for Fred (MIFF) lyktes i å skape negativ oppmerksomhet om årets Operasjon Dagsverk. Jeg kan ikke ta opp alle MIFFs anklager her, men har selv bedt KFUK-KFUM Global om å være mer bevisst på hvilke stemmer de ønsker å løfte fram blant de palestinske ungdommene.

Etter MIFFs kampanje de siste ukene er det imidlertid på sin plass å utfordre MIFF på deres egen upresise språkbruk. Organisasjonen omtaler alle som støtter den såkalte BDS-kampanjen (boikott, deinvestering, sanksjon) som at de støtter at staten Israel skal fjernes.

Denne hårreisende anklagen er basert på at BDS-kampanjen har tre målsettinger: Avvikle diskrimineringen i Israel, oppheve okkupasjonen, og respektere, beskytte og fremme retten til retur for de palestinske flyktningene. Gjennomføring av denne retten vil være gjenstand for forhandlinger, og Israel vil sannsynligvis søke å holde flyktningtemaet så langt unna framtidige forhandlinger som mulig.

Å argumentere for en rett til retur er altså ikke ensbetydende med å ville ønske staten Israel vekk. Jeg skjønner samtidig at staten Israel opplever at en rett til retur truer Israel selvforståelse som jødisk stat.

I tillegg skiller ikke Conrad Myrland mellom de ulike formene for boikott og deinvestering.

Å unngå å handle bosetterprodukter eller å unnlate å investere i selskaper som opprettholder okkupasjonen er tiltak jeg fullt ut støtter. Selskapenes og eiernes nasjonalitet er irrelevant, det sentrale er deres folkerettsstridige virksomhet.

I dette spørsmålet er jeg helt på linje med Kvekernes hjelpeorganisasjon i USA, Americal Friends Service Committee. Organisasjonen ble tidligere i år omtalt på en liste fra Israels Ministry of Strategic Affairs and Public Diplomacy over organisasjoner som er uønsket i Israel. Selv om Kvekerne viser til BDS, arbeider de for en boikott av bosetterprodukter og selskaper med virksomhet i bosettingene.

Organisasjoner som arbeider for å løfte fram folkeretten i møte med okkupasjonen, erfarer å bli motarbeidet av Israelske myndigheter, også organisasjoner som ikke støtter opp om BDS-kampanjen. Også europeiske stater og EU selv blir forsøkt delegitimert, i rapporten The money trail, utgitt av israelske Ministry of Strategic Affairs and Public Diplomacy.

EU ønsker et klart skille mellom virksomhet i Israel og virksomhet i bosettingene, men merkeordningen for bosetterprodukter er opp til det enkelte land å innføre.

Bakgrunnen er at den israelske loven mot såkalt BDS fra mars 2017 bruker begrepet «Israel og israelsk-kontrollert». Selv om det ikke framgår hva «israelsk-kontrollert» betyr er det rimelig å anta at iallfall bosettingene er omfattet.

Med andre ord kriminaliseres også alt arbeid mot okkupasjonen gjennom denne loven. En tilsvarende lov vedtatt i USA i juni 2015 (H. R. 1907, Sec. 608) for å styrke handels- og forretningsforbindelser mellom USA og Israel opererer heller ikke med dette skillet.

Utenriksdepartementet brukte betegnelsen BDS i budsjettproposisjonen for 2018, og skrev at Norge ikke vil gi støtte til organisasjoner som har BDS som «hovedformål».

Teksten er ikke inne i 2019-budsjettet. Uten en presisering av hva UD mener med BDS, aksepteres indirekte den israelske forståelsen om at også arbeid mot bosetterprodukter er forbudt. Når ikke engang UD – eller oppegående politikere – greier å skille, kan Myrlands upresishet kanskje unnskyldes. Samtidig er Myrland opptatt av at andre skal være presise; da må vi også kreve mer av ham selv.