Illustrasjonsfoto: Mity/CC/Flickr

Kunnskapsdepartementet bør endre sitt syn på menneskerettene

tirsdag 6. november 2018

Samfunn

Foreldre som ønsker en alternativ skole for sine barn er vanlige samfunnsborgere med rettigheter og plikter på linje med alle andre.

Kristne Friskolers Forbund (KFF) fyller 30 år og har helt fra starten understreket at menneskerettene er et viktig grunnlag for etablering livssynsskoler. En samlet Utdannings- og forskningskomite sier følgende i sin innstilling til kapittelet om friskoler i budsjettet for i 2018: 


«Komiteen mener private skoler kan utgjøre et viktig supplement til det offentlige skoletilbudet, og at de bidrar til å oppfylle foreldrenes rett til å velge en oppdragelse og utdannelse for sine barn som er i tråd med egen religiøs, moralsk og filosofisk overbevisning.

Dette er en rettighet som er forankret i internasjonale konvensjoner, som FNs barnekonvensjon, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og Den europeiske menneskerettskonvensjonen.»

Noe av denne teksten har komiteen hentet fra konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter som også er vedlegg til lov om menneskeretter.

Når komiteen tar med disse henvisningene i innledningen til budsjettkapittelet om friskoler, understreker dette at uten en økonomi som gjør det mulig å drive slike skoler, er det ingen reelle valgmuligheter.

Tilskudd etter friskoleordningen dekker anslagsvis 75 prosent av kostnadene i offentlig skole når skolebygg tas med i regnestykket. Mange friskoler kommer ikke i balanse med dette og må derfor kreve skolepenger i tillegg.

I et brev fra Kunnskapsdepartementet (KD) nå i høst hvor de gir godkjenning til en ny kristen friskole i Flekkefjord, står det følgende:
«I den grad den norske stat er forpliktet til å tillate etablering av livssynsskoler, anses denne forpliktelsen oppfylt ved at private skoler kan godkjennes etter opplæringsloven § 2-12. Saken her dreier seg om godkjenning for etablering og tilskudd etter friskoleloven.»

Vi oppfatter at det er stor sprik mellom UF-komiteens merknad og KD sin oppfatning om hvilke norske lovbestemmelser som sikrer en så sentral forpliktelse i menneskerettene. Henvisningen til opplæringsloven betyr i praksis å drive skoler som fullt ut må finansieres privat.

Svært få småbarnsforeldre vil ha råd til dette. Foreldre som ønsker en alternativ skole for sine barn er vanlige samfunnsborgere med rettigheter og plikter på linje med alle andre. Da er det urimelig å forlange at de både skal bidra til offentlig finansiert utdanning og selv betale for friskolen fullt ut.

KFF mener KD bør endre sitt syn på menneskerettene slik at det stemmer overens med Stortingets oppfatning. KFF har også forventninger til at økonomien for friskoler bedres slik at den økonomiske belastningen ved å velge disse skolene ikke blir for stor og slik at skolene fullt ut kan være et jevngodt tilbud.