Kristne verdier og individets frihet

Det handler om noe mer enn brunost, vafler og felles barne-TV – det handler om grunnmuren i vår egen sivilisasjon.

Den siste tiden har det vært en debatt om kristne verdier, som blant andre Dagen har tatt opp. Det er positivt at valgkampen også handler om hvilke verdier vårt land bygger på.

Våre verdier er utviklet i en vestlig kultur, der kristendommen har spilt en sentral rolle. Det handler om mer enn brunost og vafler – det er en dyp strøm gjennom vår historie som har preget det landet vi er i dag.

La meg ta et prinsipp:individuell frihet og rettigheter er unikt for de vestlige land, og har sine røtter i reformasjonen og den politiske utvikling etter den. Den britiske puritaneren John Locke skrev det første systematiske forsvar av individuelle rettigheter i 1689, begrunnet i at dette var rettigheter som var gitt av Gud, ikke staten.

Derfor var de og ukrenkelige, også i forhold til staten. Det var statens oppgave å beskytte rettighetene. Senere kom det inn i den amerikanske uavhengighetserklæring og grunnlov, og derfra til den norske. Dette er fundamentet for frihet, demokrati og rettsstat.

I dag tar vi dette for gitt. Men mange ikke-vestlige land og kulturer har en sterk kollektivistisk tenkning, der individet er underordnet staten, religion (oftest islam) klanen eller en annen gruppe. I mange kulturer er undertrykkelse av trosfrihet, ytringsfrihet og kvinners rettigheter helt legitimt.

Dermed blir det umulig å bygge rettsstat eller individuell frihet i disse landene, noe som igjen hindrer økonomisk og kulturell utvikling. Mange innvandrere kommer fra slike kulturer – mange er glad for å komme til et land med frihet, men mange tar og med seg den kollektivistiske og undertrykkende kulturen hit. Da må vi være klinkende klare på hva som er våre verdier.

La meg ta noen eksempler: tvangsekteskap er legitimt i mange kulturer – i Norge er det i strid med individets frihet og forbudt. Kjønnslemlestelse av jenter er akseptert i mange kulturer, i Norge blir det ansett for å være et overgrep.

Å konvertere fra/til en religion til en annen er en del av trosfriheten i Norge – i en del muslimske land er det dødsstraff for konvertering. I Norge har kvinnen krav på selvstendig frihet, og oppfordres til å ta i utdannelse og delta i arbeidslivet.

I en del andre kulturer er kvinnen sterkt undertrykket av mannen, og kan ikke bevege seg ut av hjemmet uten å være i følge med andre. I Norge har vi ytringsfrihet, i andre land blir den minste kritikk av religion ansett for å være blasfemi, og har strenge straffer – i verste fall dødsstraff.

I Norge har vi en rettsstat som tar seg av rettsforfølgelse ved vold eller krenkelser – i andre kulturer er det legitimt å hevne seg selv, og på den måten gjenreise æren.

Slik kunne man fortsatt. Med individets frihet følger også ansvar for egne valg. Innen økonomisk tenkning har kristendommen vært viktig. Men mitt poeng er at den kristne kulturarven har utviklet noen grunnleggende prinsipper som vi i dag tar for gitt, men som er unike for den vestlige kultur.

Og de er grunnlaget for politisk, kulturell og økonomisk utvikling. Mange land har helt andre verdier, som isteden fremmer undertrykkelse, diskriminering, fattigdom og vold. Det er i møte med disse vi må vite hvor vi står, og være klinkende klare på de verdier vårt eget land bygger på.

Det handler om noe mer enn brunost, vafler og felles barne-TV – det handler om grunnmuren i vår egen sivilisasjon.