KrF – saga blott eller saga blått?

KrF nasjonalt er i bevegelse bort fra klassiske, kristne kjerneverdier til tross for partiprogrammets målsettinger og mange medlemmers protester.

Flere viktige verdisaker har gått tapt. Og man har endt opp med verdslige veivalg.

Et skrekkens eksempel er nylig den berømmelige Geir J. Bekkevold-saken med vielse av et lesbisk par og partilederens deltakelse i Pride-marsjen et tidligere år.

Slike sidesprang er ikke tilfeldig, men dreier seg om en til dels skjult agenda om KrFs verdivalg i retning venstrevridning og liberalteologi. Men det skal helst ikke fram for tydelig for velgerne, for flertallet av velgerne vil ikke ha den slags. Det har vært Hareides linje med taushet inntil 23/8.

Han gikk da ut i media med full støtte til Bekkevold begrunnet med at man må skille mellom teologiske og politiske valg. Har man hørt på makan! Dette blir jo et gedigent dobbeltspill i det offentlige rom. Står vi foran et historisk sidesprang og skifte av prioriteringer i retning anti-kristelig verdier slik man ser spesielt i synet på ekteskap, kjernefamilien og mor-far-barn?

Så har vi det politiske spillet om venstre-høyre-side eller fortsatt opposisjonsparti senere i høst. Er det for å «mørne» motstanderne at KrF sentralt haler det ut og trekker det i langdrag? De vet nok hva de vil. Dog, det vil være i tråd med intern utvikling sentralt at man høyst sannsynlig lander på og fortsetter med den liberale og venstrevridde linje.

For de verdikonservative gis lite rom og innflytelse lenger i sentralledelsen. Dette ser vi nå som en voksende anti-reaksjon med blant annet over 120 utmeldelser i det siste. I tillegg flere støttevelgere som ikke finner seg i dette verdivalget.

Er Bekkevold-saken et eksempel på et såkalt «varmere samfunn’», som Hareide ynder å snakke om. I så fall er det et valg av anti-kristelige verdier. Å være tydelig er viktig for å bevare velgernes tillit. Hareides underforliggende kristendomssyn – er det forenlig med mange av velgernes?

71 prosent av KrFs velgere vil ha Erna som statsminister. Men Hareide tar ikke dette nok på alvor på tross av mange innspill om dette. Kjører videre på sitt opposisjonsparti spill. Har det gitt noen seire? I noen enkeltsaker på Stortinget ja, men får man større oppslutning i folket?

Lite tyder på det. KrF har hatt et fall på rundt 70 prosent., fra 13,7 prosent til 4,2 prosent i perioden 1997–2017 ved Stortingsvalgene. Man har prøvd å gjøre partiet mindre kristelig og mere folkelig i senere år, blant annet ved å fjerne bekjennelsesparagrafen i 2013.

Dette har gitt forunderlige utslag som eksempelvis at leder i KrFU Hedmark har stått fram som bekjennende ateist og kan ikke forklare seg godt om dette. Ser vi konturene av et humanistisk parti?

Primo juli, kunne man lese i Vårt Land om at en utsending fra KrF ble møtt med klappsalver og kake på en storsamling i LO/Fagbevegelsen. Hvorfor? KrFs venstrevridde linje, må vite. Hareide, derimot, avviste i avisen at dette var en bevisst dreining mot venstresida, bare ubevisst. Er det mulig å bli trodd på sånt? Er partiet ikke bevisst hva de holder på med?

Nok en gang et forsøk på å lure seg unna virkeligheten. Å drive med dobbeltspill er farlig og kan bli skjebnesvangert. Hvis de tør, er det vel neppe tvil om hva KrF kommer til å lande på i høst? Gjerningene taler mer enn ord.

Både Bekkevold og Hareide og sentralledelsen tapper KrF for velgere. De bør derfor ut. Det fins flere gode lederemner som vil kunne reise partiet opp igjen. Kristen-Norge trenger et helhetlig parti som våger å stå for viktige, kristne verdier i all slags vær. Å gå inn i regjeringen fremstår derfor som den gode vei.

Flertallet i KrF mener også dette, men ikke ledelsen som er på sidelinjen overfor velgerne. Valgundersøkelsene etter siste Stortingsvalg viste blant annet at avstanden mellom KrF og Frp var under halvparten så stor som mellom KrF og Ap. Frp-kompleksene bør være historie nå.

Selv om man ikke skal ta sorgene på forskudd og det er tre år til neste stortingsvalg, kan KrFs veivalg nå i høst få stor betydning for spørsmålet om Stortingsrepresentasjon framover: saga blott eller saga blått.