Jeg har ombestemt meg. Knut Arild Hareide har rett.
Jeg har hoppet over på Hareides risikoprosjekt. Jeg er kommet til at venstrevalget vil kunne gi uttelling.
For en tid tilbake sendte jeg et innlegg i forbindelse med debatten om veivalget til KrF. Det sto i avisen så sent som 10. oktober. I mellomtiden har jeg jobbet sterkt med spørsmålet, lest Hareides bok og gjort flere dyptrykk i problematikken.
Man kan vel lese litt mellom linjene i mitt avisinnlegg i dag om at den gamle ørn kan være en tanke på gli mot venstre likevel. Og det kvantespranget har nå skjedd etter møte i Asker KrF for noen dager siden. Den sterke veiskille-talen til KrFs partileder og en prat med ham, har endt i et kraftig hopp over til risikoprosjektet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Selvsagt kan man nok syns det ble et brått skifte av syn på venstre og høyresiden. Men dette har nok modnet seg over tid hos meg. For det første har etter hvert bonden i meg kommet mer i fokus. Jeg har alltid hatt Sp som andrevalg. Jeg synes Sps politikk ligner svært på det KrF driver med. Og skal KrF få rev i seilene var det etter mitt reviderte syn klokt at Knut Arild Hareide la «hodet sitt på blokka» for å kjøre sammen med Sp i Ap-leiren. For å få bevegelse i gang. Og etter nærmere vurdering sier jeg meg enig i Knut Arilds «kvantesprang».
Jeg er kommet til at jeg tror venstrevalget vil kunne gi uttelling. Det er mitt hjertespråk at man med visse mellomrom er tjent med skifte av venstrestyre og høyrestyre. Jeg har altså hoppet over på det venstre risikoprosjektet.
