Ikke gå til media mot hverandre!

Hvorfor setter vi interne uenigheter over den hellige enhet som Gud har kalt oss til. Hva ville Paulus sagt til oss, eller hva sier Gud til oss?

VG har som kjent bygget sak mot tjenestene til Svein Magne Pedersen og Tom Roger Edvardsen. De har brukt mye ressurser på det de kaller en avdekking av svindel og utnytting av mennesker i en sårbar posisjon. De har i stor grad fokusert på teletorg-tjenesten med forbønn for helbredelse som begge har drevet over lenger tid.

Den 16. juni ble dette forsidesak i VG, og kritikken fra alle deler av landet lot ikke vente på seg. Jeg er ikke overrasket over de verdsliges reaksjon, de som verken tror på Gud eller helbredelser.

Samtidig så jeg dessverre, som ved mange andre anledninger, at kristenledere og representanter fra kristen-Norge også var raskt ute med å fordømme arbeidet og metodene til predikantene Svein Magne Pedersen og Tom Roger Edvardsen.

På VGs forside 19. juni var blant annet KrF-leder Knut Arild Hareide og Preses Helga Haugland Byfuglien ute med å kritisere både teletorgtjenesten og predikantenes fokus på helbredelse. Det er ikke bare trist, men også ubibelsk.

«Når en av dere har en sak mot en annen, hvordan kan han da våge å legge den fram for den urettferdige media og ikke for de hellige?» 1. Korinterbrev 6.1 (Bibelen 2011).

Bibelverset over er ikke helt korrekt sitert, for i Korinterbrevet tar Paulus for seg problemstillingen om at korinterne gikk til sak mot hverandre. Paulus er meget krass i sin kritikk i dette brevet; ikke bare kritiserer han at de går til sak mot, eller saksøker, medlemmer av menigheten, men også at de lot «urettferdige» (ikke-kristne) dømme saker mellom dem.

Det brukes veldig sterke ord fra Paulus når han skriver om korinternes praksis, og det kan virke som han er oppgitt over flere saker. Han spør om det ikke finnes vise mennesker iblant dem, om de ikke forstår at de hellige er satt til å dømme større ting enn det som er i verden, og om korinterne ikke ser alvoret i å la urettferdige, ikke-kristne mennesker «stå over dem» og dømme deres saker.

Hva har dette med VG-saken å gjøre? Grunnlaget for søksmål er som regel uenighet i saker, økonomiske eller rettslige, det kommer av at man ikke selv finner en god løsning eller står fast i uenighet. Slike problemstillinger finnes det mange av i kristen-Norge, og selv om vi ikke går rettens vei går vi ofte medias vei.

Det er blitt ganske vanlig å kritisere eller debattere forkynnere, menighetsledere og kristent arbeid i de kristne avisene. Man kan på mange måter si at det er sunt med et felles kristent forum for å snakke om det som angår kristenheten, vi finner flere eksempler på det i blant annet Apostlenes Gjerninger, for eksempel «Jerusalem-møtene».

Vi finner derimot ikke eksempler på at saker som omhandlet menigheten ble diskutert med verdslige ledere, eller at medlemmer av menigheten stod frem for det ikke-kristne samfunnet for å kritisere hvordan det var på innsiden. Slik har det dessverre blitt i Norge.

For når den verdslige media kritiserer en aktør i kristen-Norge på grunn av fare for personlig berikelse eller en viss forkynnelse, har mange kristen-ledere en vane for å hive seg på kritikken. Vi så det med VG sin dokumentar «Frelst», NRK-brennpunkt om Jan Hanvold og Visjon Norge, og nå VG sin sak om Svein Magne Pedersen og Tom Roger Edvardsen.

Det skal sies at denne artikkelen ikke er ment som et forsvar mot noens tjeneste eller utsagn, heller ikke ønsker jeg å ta side i debatten om hvorvidt teletorg eller million-lønninger passer inn i den kristne tro. Denne artikkelen er ment som en advarsel og påminnelse om Guds eget Ord, eller har vi glemt at den verdslige liberale media ikke er våre venner?

At deres budskap tilhører denne verden. Vi snakker her om aviser og tv-kanaler som aktivt forkynner et ateistisk og verdi-liberalt budskap, som smykker sine logoer med Pride-farger (Bergens Tidene), som på lederplass ofte glorifiserer den «moderne kjønnsløse familie», støtter fortsatt fri abort og som stadig stiller spørsmål om hvorvidt kristendommen burde ha forrang i Norges Grunnlov.

Vi glemmer at det kan være oss som verdslig media skriver om neste gang. Vi har tidligere opplevd at Frelsesarmeen fikk gjennomgå for å ikke ha praktiserende homofile offiserer.

Hva blir neste overskrift?: «Søndagsskoleforbundet får millionstøtte for å hjernevaske barn», «Skolelaget NKSS påvirker unge mennesker i en sårbar tid», «Misjonsorganisasjonen utnytter fattigdom for å frelse mennesker» osv…Hvorfor allierer vi oss da med dem i kritikken mot våre egne? Hvorfor setter vi interne uenigheter over den hellige enhet som Gud har kalt oss til. Hva ville Paulus sagt til oss, eller hva sier Gud til oss?

«Dette er en skam for dere! Finnes det ikke en eneste forstandig blant dere som kan ordne opp i saker mellom brødre? Nei, bror fører sak mot bror, og det for dommere som ikke er troende. At dere har rettssaker mot hverandre, er i seg selv et nederlag for dere. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor ikke heller lide tap? Men dere gjør urett og lar andre lide tap – til og med søsken.» 1. korinterbrev 6. 5-8 (Bibelen 2011).

Paulus skriver sterke ord; dere lar søsken lide tap! Dere fører sak mot brødre! Dere vil heller redde dere selv enn å oppleve urett! Dere lar ikke-troende dømme deres saker! Jeg forstår godt Paulus sin kritikk, fordi han påminner oss om det som skal skje når vi som er frelst skal være med å dømme både engler og denne verden. I tillegg fører ikke slike media-saker til en positiv utvikling for Guds Rike, det kan derimot føre til uante konsekvenser.

I lyset av VGs sak har nå både Forbrukertilsynet og Helsetilsynet vendt sitt blikk mot «mirakeltjenester». Den 19. juni går både Forbrukerdirektør Elisabeth Lier Haugseth og Direktør i Helsetilsynet Jan Fredrik Andresen ut i VG og advarer mot tjenestene til Svein Magne Pedersen og Tom Roger Edvardsen, de varsler om bøter og kamp for lovendringer. Dette er topp-byråkrater som mener at såkalte mirakeltjenester ikke er legitime, og at det vi kaller vitnesbyrd er brudd på norsk lov.

Nå skal det sies at de er spesielt kritiske til at forbønn har involvert penger, men når staten ønsker å legge føringer for vitnesbyrdet om Jesu mirkaler, så er det en skummel affære og noe vi kristne aldri kan underkaste oss. For «Jesu vitnesbyrd er Ånden i profetordet». Johannes Åpenbaring 19.10.