Friskolene er bra på regeletterlevelse

Vi opplever at rektorer både ved offentlige og private skoler er hardtarbeidende og engasjerte, men at de tynges ned av et omfattende skolebyråkrati. Det er ikke til elevenes beste.

Utdanningsdirektoratet (Udir) har publisert en rapport om sitt tilsyn med friskoler i 2017. NTB har laget en melding om rapporten som gjengis i flere aviser. Overskriften på NTB-oppslaget i Dagen er: «Udir fant regelbrudd ved nær alle friskoler de undersøkte i fjor». Kristne Friskolers Forbund som organiserer ca 1/3 av friskolene, synes at NTB kunne vært tydeligere i å påpeke at dette ikke er et representativt utvalg, men skoler hvor Udir etter en vurdering har funnet det riktig å åpne tilsyn.

Udir skriver også at de har gjennomgått regnskapene fra 338 skoler. Det vil si nesten alle. I 2017 hadde de fokus på skolenes innkreving av skolepenger og regnskapsføringen av dette. Etter at Udir hadde bedt om tilleggsopplysninger fra 10 skoler konkluderte de med at alle hadde lovlige satser. KFF synes det er et bra resultat.

Hva slags regelbrudd er det egentlig snakk om? Vi kan ta et eksempel fra et tilsyn som Udir kaller: «Tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og virksomhetsbasert vurdering».

Ett av ca 20 tilsynspunkter har denne overskriften: «Skolen skal ha en bred og representativ medvirkning i arbeidet med virksomhetsbasert vurdering.» Etter en grundig vurdering av observasjoner og innsamlede opplysninger fra skolen avslutter Udir i dette konkrete tilfellet med å si følgende: «Vi ser at ledelsen per i dag tar de fleste avgjørelsene på egen hånd, men til en viss grad basert på innspill fra de andre gruppene.»

Dette er ikke godt nok og Udir konkluderer med dette: «Vi vurderer at skolen ikke oppfyller kravet til bred og representativ medvirkning i arbeidet med virksomhetsbasert vurdering.»

Dette er tilstrekkelig til at skolen havner i gruppen regelbrytere selv om tingene skulle være helt i orden på alle de andre punktene. Vi bagatelliserer ikke regelbrudd, men vi tror eksempelet viser at dette er krevende og i noen tilfelle basert på skjønn.

KFF leverer et kvalitetssikringssystem til friskolesektoren. Her finnes det 284 sjekkpunkter som må til for å møte kravene i regelverket. Bak hvert punkt ligger det en innsats i å utforme regler, rutiner og praksis som skal dokumenteres.

KFF er i utgangspunktet positive til tilsyn. Skolene får gode korrektiver og friskoleorganisasjonene innarbeider tilsynsresultatene i sin veiledning til medlemmene sine. Det vi misliker er at Udir med sin årsrapport skaper en forestilling om at det er spesielt mange regelbrudd ved friskoler.

Udir har i tidligere rapporter påpekt at feilfrekvensen i offentlig skole er om lag den samme, men disse tilsynene som fylkesmennene gjennomfører blir ikke offentliggjort på samme måte. Det finnes derfor ikke et reelt sammenligningsgrunnlag for media og andre. Vi mener det er uheldig med en slik ensidig rapportering om tilsyn ved friskoler. Det skaper grunnlag for at media kan framstille friskolene som særlig slarkete i forhold til regelverket.

Når det er slik at det påvises regelbrudd ved både friskoler og offentlige skoler av den typen som er nevnt i eksempelet ovenfor, bør kanskje politikerne ta signalet om at lovverket er for omfattende og upresist.

Vi opplever at rektorer både ved offentlige og private skoler er hardtarbeidende og engasjerte, men at de tynges ned av et omfattende skolebyråkrati. Det er ikke til elevenes beste.