Er Vårt Land troverdig?

Avisen vil åpenbart ikke utfordre noen av de tvilsomme sidene ved kampanjen som drives for sin egen avsatte sjefredaktør, mot konsernsjef Tveiten.

Jeg har vært abonnent på Vårt Land i over 50 år, og jeg har lovet at jeg skal holde avisen så lenge jeg er i stand til å lese den. Men da må Vårt Land være troverdig. Akkurat nå røyner det på.

Jeg skal ikke legge meg opp i striden om redaktøroppsigelsen – jeg vet fortsatt for lite. Mitt håp er at det styret som blir valgt på den kommende generalforsamling klarer å løse problemene som mediehuset sliter med.

Men jeg vil ta opp to problemer.

1: Vårt Land har latt være å stille spørsmål ved viktige sider ved kampanjen mot Mentor Mediers konsernsjef Per Magne Tveiten.

Da sjefredaktør Åshild Mathisen i mars valgte å gå til staben og offentligheten med at konsernsjef og styreleder Tveiten ikke hadde tillit til henne, kom protestropene fra hennes støttespillere. I et eget opprop som ble trykket i avisen, og i andre innlegg, ble det fremstilt som om Vårt Lands redaksjonelle frihet og profil var truet og at konsernsjefen drev hardkjør mot en dyktig kvinnelig leder.

Jeg kan ikke se at noe av det som er kommet frem styrker disse fortellingene. Men kampanjen mot Tveiten fortsetter. Det siste var et meget kritikkverdig bidrag på Facebook sist uke. Randi Gran Tørring, med en serie sentrale verv i KrF på CV-en – blant annet som rådgiver for daværende statsminister Kjell Magne Bondevik – skrev:

«Nå sitter jeg og undres over hvor lenge Per Magne Tveiten kommer til å klamre seg til sjefsstolen - like lenge som Sp-gutta på tur nekter å bryte tausheten???? Er det ukjønnet mannemakt??»

Det var etter mitt syn et overtramp å omtale konsernsjef Tveiten i samme sving som en seksuell trakassering av Liv Signe Navarsete. At fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland, selv tidligere KrF-politiker og statsråd, trykket «Like» på denne ytringen viser at kampanjen mot Tveiten har gått av skaftet.

Man kunne kanskje tro at Vårt Land, som har vært ivrig til å få fram kritikken mot Tveiten, hadde tatt fatt i dette. Men nei, så langt ikke et ord. Avisen vil åpenbart ikke utfordre noen av de tvilsomme sidene ved kampanjen som drives for sin egen avsatte sjefredaktør, mot konsernsjef Tveiten.

2: Vårt Land har gjentatt og gjentatt at den ikke er en KrF-avis. Det inntrykket kan fort svekkes etter at så mange tidligere og nåværende sentrale KrF-ere fritt får boltre seg i striden om hvem som skal være sjefredaktør. Knut Arild Hareide ringte egenhendig til Dagens Næringsliv for å uttrykke sin absolutte støtte til sin tidligere politiske rådgiver, Åshild Mathisen, som sjefredaktør i Vårt Land.

Dette høyrøstede KrF-engasjementet uroer åpenbart ikke Vårt Lands ledelse. Jeg er derimot urolig – både som langvarig og lojal leser av Vårt Land og som medlem og tillitsvalgt i KrF i mange tiår. Dagens sjefredaktør Vebjørn Selbekk har stilt betimelige spørsmål som dette:

Skal Vårt Land frykte for pressestøtten dersom Hareides foretrukne sjefredaktør ikke gjeninnsettes?

Senere har Hareide sagt at det er styret som velger sjefredaktør. Men hans innspill har skapt et uryddig inntrykk.

Mens Vårt Land har brukt tiår på å skaffe seg avstand til Kristen-Norges generalsekretærer, synes avisledelsen nå å bifalle at Kirkerådets leder, biskoper, ledere for Teologisk fakultet og Menighetsfakultetet og andre sentrale aktører i Den norske kirke har kastet seg inn i striden om hvem som skal være sjefredaktør.

Hvordan kunne for øvrig disse kirkens kvinner og menn være så sikre på hva som var den egentlige årsak til konflikten?

At kirkemakt og politisk makt (inkludert Aps Hadia Tajik) vil ha et ord med i laget om hvem som skal være sjefredaktør, er ikke rart. At Vårt Land ikke synes å se det problematiske, svekker avisens troverdighet.