Er Norge et kristent land?

Kristendommens inntreden i vår kulturkrets førte med seg en voldsom oppgradering av menneskeverdet.

Svaret på spørsmålet i tittelen kan vel variere ut fra hvilket perspektiv man velger. På den ene siden vil noen si at Norge kan ikke være et kristent land mer enn for eksempel Tesla kan være en kristen bil.

Tanken er at det kun er mennesker som kan bekjenne og tro. Derfor kan verken land eller biler være kristne, uansett hvor mange som måtte mene at Tesla er en himmelsk kjøreopplevelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

På den andre siden er det åpenbart at kristendommen har en særstilling her i landet, og har formet vårt språk, vår kultur og våre verdier gjennom mer enn 1000 år.

ForfatterenJens Bjørneboe, utrykte det slik: «Kristendommen har preget to årtusener; den har skapt vår verdensdel, den har formet vår kultur. Å fortie at kristendommen er vårt grunnlag og vårt sentraleste kultur-eie, det ville være tendensiøst. Det ville være grov historieforfalskning.»

I et slikt perspektiv er det absolutt både mulig og naturlig å snakke om Norge som et kristent land. KrF mener at denne kristne kulturarven er en positiv kraft, og at det er viktig for vårt land at vi fortsatt kan hente næring fra og bevarer kunnskapen om disse røttene.

Derfor arbeider vi for å styrke formidlingen av den kristne kulturarven i lærerutdanning, skole og barnehage og derfor har vi vært så opptatt av å sikre av grunnlovens § 2 skulle fastslå vår kristne og humanistiske arv. Det er også bakgrunnen for atKrF mener at det er naturlig og bra at tradisjonen medskolegudstjenester også framover får være et tilbud ved norske skoler.

Kristendommens inntreden i vår kulturkrets førte med seg en voldsom oppgradering av menneskeverdet. Tanken om at alle mennesker er like mye verdt, at menneskeverdet er ukrenkelig uansett kjønn, alder, bakgrunn og egenskaper rystet våre nordiske samfunn med datidens brutale skikker som blodhevn og det å sette ut uønskede barn i skogen.

Den kristne tanken om det ukrenkelige menneskeverdet er trolig den fremste kilde til moderne menneskerettslige og demokratiske idealer. Det går en klar linje fra det kristne menneskesynet via opplysningstidens tenking om naturretten til utviklingen av politiske rettigheter.

Kristendommen er selvsagt ikke den eneste kilden. Derfor er det naturlig å snakke om et kristent og humanistisk verdigrunnlag, men dette rokker ikke ved at kampen for det enkelte menneskets verd og rettigheter de siste hundreårene er utenkelig uten kristent engasjement og kristen argumentasjon.

I vår del av verden har kristendommen spilt en avgjørende rolle for utvikling av kultur og samfunnsverdier. Skoler og universitet, sykehus, fattighjelp til økonomisk vanskeligstilte. Alt dette har sitt utspring i den kristne kirke.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Når KrF snakker om kristen etikk, så gjør vi ikke det for å konservere en tradisjon eller slå vakt om tidligere tiders normsystem. Vi gjør det fordi vi er overbevist om at framtiden krever etisk veiledning. Og vi snakker om «kristen» etikk fordi vi er overbevist om at et verdigrunnlag med denne forankringen er det beste for samfunnet.