En uventet ordre?

Å ha en god selvfølelse og leve med et godt selvbilde, det må være idealet.

Selvfølelsen er det vi føler om oss selv, hvordan vi opplever oss selv, og selvbildet handler mer om det vi tenker om oss selv. Begge deler er med på å bygge opp en stabil selvtillit, og når vi har god tillit til oss selv, ja, da er livet rett og slett godt.

KULTURNOTAT:Hjelp til å leve?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Men samtidig vet vi at alt for mange mennesker tenker alt for ofte negative tanker om sin egen person. Alt for mange – også kristne – liker ikke seg selv, mange har problemer med å akseptere seg selv slik de er. Det har selvfølgelig ulike årsaker, men denne gang lar jeg årsakene ligge, for det er en tendens til at vi graver oss ned i fortiden når vi fokuserer for sterkt på årsaker – og så kommer vi ikke videre, vi kommer oss ikke ut av myra og ut i lyset der solen skinner, der varmen er. En har sagt at hvis du sier til deg selv:

Jeg må forandre meg før jeg kan akseptere meg selv, da løper du hver dag på en ferist med rulleskøyter! Det må være et slitsomt liv! Maxwell Maltz sier: «Å gå gjennom livet og undervurdere seg selv, er som å kjøre bil med håndbrekket på.»

Den kjente psykiateren Gordon Johnsen sier et sted at det er særlig to grunner til at folk sliter med ulike psykiske problemer: «For det første, lav selvfølelse, og for det andre – lav selvfølelse.»

Det er en dum tendens – for å si det mildt – at alt for mange setter en alt for «lav pris» på seg selv, og ved det gir man rom for negative tanker og selvforakt. Det skumle er at slike negative tanker har en tendens til å gå i sirkel, de kommer stadig tilbake, det negative repeteres og repeteres og repeteres. Det kan nesten være til å bli sprø av.

LES:Med Gullbarbie mot kroppspress

Det er likevel den enkelte av oss som selv åpner døren og slipper inn alskens forurensning og søppel i vårt sinn! Det må vi se, det må vi erkjenne, for før vi forstår at det er slik, vil vi ha problemer med å stenge døren og hindre «all dritten» å ta plass! Vi må selv ta et ansvar, og her kan vi godt la oss inspirere av presidentfrua Eleanor Roosevelt. Hun sier: «Ingen kan gjøre deg mindre enn du er, med mindre du går med på det selv!»

Da er det mye bedre å rydde plass for en ordre som kommer fra høyeste hold. Gordon Johnsen hevder at den høyeste regel som er gitt for menneskelig samliv, er dette: «Du skal elske din neste som deg selv!» Kristen nestekjærlighet har vi nok hørt mye om og kanskje erfart, men det er en annen sak som har blitt mye forsømt i norsk kristen forkynnelse, og det er at det av og til bør bli satt en parentes rundt ordene: («…din neste som»), og hva får vi da?

Da får vi en ordre som nok er uventet for noen av oss: «Du skal elske… deg selv!» Dette er en klar ordre gitt av en som kjenner oss til bunns, som har skapt oss, som elsker oss og som vil oss det beste. Det er derfor han sier: «Du skal elske… deg selv!» Og da sier jeg: Så adlyd den ordren da! Kan det tenkes at det er en synd om vi nekter å adlyde? For jeg vet at denne ordren – når den blir tatt alvorlig – kan ta livet av utallige nedbrytende og ødeleggende tanker. Sola kan da bryte igjennom, og vi kjenner at vår forfrosne og skadde sjel blir varmere. «Vær venn med deg selv, så blir andre det også». (Engelsk) (I en parentes vil jeg få nevne:

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Denne setningen er den eneste setning som er gjentatt syv – 7 – ganger i Bibelen: 3.Mos. 19,18, Matt. 19,19, Matt. 22,39, Mark. 12,31–33, Rom. 13,9, Gal 5,14 og Jak. 2.8).

LES OGSÅ:Pusher konfirmanter til bedre selvbilde

Det betyr selvfølgelig at dette er et viktig budskap, ja, at det faktisk er svært viktig, at vi tidlig lærer å elske oss selv, se på oss selv med blide øyne. Dette handler selvsagt ikke om at vi skal elske det som kan ødelegge og skade oss, men det handler om at vi skal sette pris på alt det Gud har gitt oss i vår personlighet, gaver og talenter, evner og anlegg, kroppen vår og ikke minst den gudgitte evnen vi har til å vise andre godhet kjærlighet. Han som elsker oss sier: «Du skal elske… deg selv!» Det skal du for du trenger det!

Det er nemlig slik at den som sliter med et for negativt syn på seg selv, blir ute av stand til å oppdage og oppleve andre. Det er faktisk i slike uføre at egoismen får vokse fritt, og den er det stikk motsatte av sunn selvkjærlighet. For å elske seg selv er ikke det samme som å være egoistisk, men det er faktisk en betingelse for ikke å bli det!

Det å elske seg selv – eie et stabilt og positivt syn på sin egen person – er det nødvendige grunnlaget for å kunne elske andre, for det er da vi blir i stand til å se ut over oss selv – til andre mennesker. Vi kan da med letthet i perioder glemme oss selv, for vi har et rolig og trygt sentrum, og da kan vi gi andre oppmerksomhet og kjærlighet. Han som vet presist hvordan vi er skrudd sammen, det er han som har gitt oss denne viktige livsloven, og vi ser rundt oss hvor ualminnelig lett slike mennesker har for å se bort fra seg selv, for de har lært kunsten – å elske seg selv!

Hvis vi hadde lært denne leksa bedre – adlydt den gode ordren – at når vi elsker oss selv som vår neste, og vår neste som oss selv, da ville det blitt mer fred og harmoni mellom mennesker – det gode ville rett og slett fått bedre vekstvilkår, både hos oss selv og andre.

KOMMENTAR:Hvordan vi har det på innsiden

Jeg undres av og til over hvorfor dette helsebringende tema ikke er oftere på plass i kristen forkynnelse. Kan det være en frykt for å skape et for positivt bilde av synderen? Men jeg er ikke i tvil om at dette forholder seg akkurat stikk motsatt, for personer som har en livstjenelig egenkjærlighet, vil lett vite hva synd er, mens de som sliter med en negativ selvfølelse, de kan gjøre alt mulig til synd og rote seg inn i et mørke som det nesten er umulig å komme ut av!

Artikkelen fortsetter under annonsen.

David Kvebæk (1933–2013), en dyktig familieterapeut, har formulert et tankevekkende paradoks (et paradoks er noe som ser ut som en motsetning, men som inneholder dyp visdom): «Den som hindres i å elske seg selv, ender i en navlebeskuende, egoistisk dans rundt sin egen person.» Og akkurat slik er det. Derfor sier jeg: Hvis du vil ut av denne håpløse kretsingen og dansen med alle negative tanker og følelser, da må du åpne deg – på fullt alvor – for den salige og kanskje uventede ordren fra vår Gud som er kjærlighet. Det fortjener du!