Det Vebjørn Selbekk later som han ikke vet

Han må trolig innse at det som har vært hans store, politiske prosjekt siden 2013, nemlig å brøle KrF på plass i Solberg-regjeringen, er i ferd med å glippe.

Det virker som redaktør Vebjørn Selbekk har det vondt om dagen. Han må trolig innse at det som har vært hans store, politiske prosjekt siden 2013, nemlig å brøle KrF på plass i Solberg-regjeringen, er i ferd med å glippe.

For å kompensere for dette lar han redaksjonen han leder spre nokså tullete konspirasjonsteorier om hva som ligger bak den formidable medlemsveksten KrF har opplevd, og han skriver lederartikler som jeg i det lengste vil tro han vet er skrevet mot bedre vitende.

Det gjelder blant annet artikkelen som er datert 10. oktober, og som ligger på dagen.no med flere forskjellige overskrifter («KrF på vei inn i SV-fella», «Statsråder på SVs nåde» og «Det Hareide ikke forteller»).Nå er det jo ikke alt Vebjørn Selbekk heller forteller i sin artikkel.

Han nevner for eksempel ikke at uansett hvem som er statsminister i denne perioden, Jonas Gahr Støre eller Erna Solberg, vil vedkommende lede en mindretallsregjering. Slik Stortinget er sammensatt vil enhver regjering være avhengig av å forholde seg til mange partier, også slike som noen vil kalle «ytterliggående».

Erna Solberg valgte å ta landets mest ytterliggående høyrepopulistiske parti inn i regjeringen. Det har hatt sin pris. I forrige periode kunne regjeringen opprettholde en viss illusjon om at den hadde et flertall bak seg ved at den hadde samarbeidsavtaler med både KrF og Venstre.

Slik Stortinget var sammensatt holdt det å bli enig med ett av disse partiene i de ulike sakene. Etter valget i 2017 er det ikke slik lenger, og bildet av en regjering i mindretall er blitt forsterket og bekreftet ved at KrF takket nei til å gå inn i en ny avtaleperiode med den.

Fire år med Frp i regjering hadde bekreftet til overmål at dette ikke var noe selskap for KrF. Dermed fikk KrF en vippeposisjon som er blitt brukt med svært stor ansvarlighet.

Vebjørn Selbekk forsøker å tegne et bilde av SV som er mer en karikatur enn et portrett. Det kan virke som om han har brukt bildet av Frp, slik det framstår i politikken, og tusjet med litt rødt der bildet ellers er blått og brunt.

Er det noe som har preget Vebjørn Selbekks kommentarer når det gjelder regjeringen og dens sammensetning de siste fem årene, er det en standhaftig mangel på vilje – eventuelt evne – til å identifisere det som gjerne kalles «elefanten i rommet», nemlig Frp.

Da Sylvi Listhaug måtte gå som justisminister på grunn av sine bøllete Facebook-kommentarer, het det på lederplass at nå måtte det da være enklere for KrF å gå inn i regjeringen. Det samme het det da Per Sandberg måtte gå av.

Men verken Listhaug eller Sandberg var annet enn symptomer på det som var og er problemet med regjeringen Solberg: Partiet Frp og den politikken og retorikken som kjennetegner dette partiet.

Selbekk omtaler Ap-lederen i nedlatende toner som «valgtaperen». I en slik språkbruk ligger en implisitt forutsetning at Erna Solberg var valgets vinner. Og da har vi igjen slike fakta som Selbekk later som han ikke er kjent med. Fakta er likevel som følger: Begge regjeringspartiene gikk tilbake ved valget i 2017. De gikk tilbake i oppslutning og de gikk tilbake i mandater. Hvis det er å være «valgvinner» må dette ordet ha fått et helt nytt innhold.

I det hele tatt er det påfallende hvor taus Vebjørn Selbekk er om de problematiske sidene ved Frp i denne kommentaren. Ett av disse problemene er statsministerens unnfallenhet overfor sin regjeringspartner; en unnfallenhet som savner sidestykke i historien om koalisjonsregjeringer her i landet.

Frp er nemlig det partiet der partilederen, som samtidig er landets finansminister og regjeringens nestkommanderende, kan oppfordre sine lokalpolitikere til å trenere og sabotere det som ellers er regjeringens vedtatte politikk når det gjelder asylsøkere og flyktninger. Ingen annen statsminister ville ha godtatt dette.

Frp er partiet der flere av statsrådene har aktivt feilinformert Stortinget uten at det fikk noen konsekvenser for dem. Ingen annen statsminister ville ha godtatt dette.

Frp er også partiet som i landsmøte etter landsmøte har vedtatt at de vil arbeide for å tillate aktiv dødshjelp. Vebjørn Selbekk rynker nok på nesen, men trøster seg med at han har fått forsikringer om at dette ikke vil bli prioritert av partiet. Hvorfor man vedtar, og senere bekrefter, vedtak man ikke har tenkt å prioritere, er jo en sak for seg.

Det samme gjelder Frps vedtak om å forby omskjæring av guttebarn. Et klarere antisemittisk vedtak har ikke noe norsk politisk parti gjort siden krigens dager. Men igjen trøster Selbekk seg med noen uforpliktende uttalelser om at heller ikke dette skal bli prioritert.

Selbekk påberoper seg ellers å ha innsikt i Audun Lysbakkens tankeverden, nærmest ned i detalj. Kanskje han heller skulle prioritere å få innsikt i hva som foregår i det partiet som mer enn noe annet dominerer regjeringens politikk? Han behøver ikke å være spesielt klarsynt for å få til det. Det holder lenge med å lytte til hva partiets politikere faktisk sier.