Avsluttende om trusselen fra islam

Vi mener at kirkens hovedoppgave i møte med muslimer er å kalle disse til tro på Jesus. Det betyr ikke at vi bagatelliserer skyggesidene ved imperialistisk islam som Hallgrim Berg påstår.

I Dagen 24. august kommer Hallgrim Berg med et overraskende tendensiøst svar til våre artikler om hvordan kristne bør forholde seg til muslimer. Ingenting av det vi skriver er en bagatellisering.

Det vi ønsker er å skrive sant og nyansert om islam. I begge våre artikler har vi tydelig kritisert forfølgelse av kristne, strenge blasfemilover og vi kan godt føye til at vi tar sterk avstand fra de som ønsker et lovverk underlagt sharia.

Som misjonsledere fremmer vi ingen politisk agenda. Derfor er veldig mye av kritikken fra Berg forfeilet. For eksempel er det urimelig å påstå at kristenledere ikke vil «bu seg til kamp mot totalitære krefter her heime i Europa». Det er viktig å hindre totalitære krefter ved hjelp av politiske virkemidler, men det er altså ikke vår oppgave å foreskrive politiske tiltak og løsninger.

Imidlertid har Berg gått inn på den åndelige arenaen ved å snakke om «åndskampen som no byggjer seg opp i Europa» (Dagen 24. august). Og det er hans forståelse av åndskampen vi har ønsket å kommentere. Vårt anliggende har vært å oppfordre kristne til å møte muslimer med kristen nestekjærlighet, med forkynnelse og med bønn.

Dermed tar vi på ingen måte stilling til hva slags innvandrings- og integreringspolitikk Norge bør føre. Berg mener tydeligvis at en åndskamp kan vinnes gjennom en stram innvandringspolitikk. Det mener vi både er naivt og ubibelsk.

Bibelens svar er derimot misjon, forkynnelse, menighetsplanting, kirkevekst, bønn og kristen nestekjærlighet, og Berg kan ikke gjøre dette til en åndskamp uten å ta med seg disse perspektivene.

I to artikler har vi også kritisert Berg for en uryddig og ubalansert kritikk av muslimer. Det betyr ikke at vi forsvarer islam. Det vi forsvarer er ytringsfrihet og trosfrihet – noe vi som driver misjon er helt avhengig av. Vår kritikk av Berg handler om hans ensidige og ubalanserte beskrivelse av islam.

Den fremstår rett og slett som et skrivebordsprodukt for oss som har mer enn 50 misjonærer i muslimske områder rundt i verden (og som stadig opplever at muslimer blir kristne). Som misjonsorganisasjon vil vi derfor bestrebe oss på å alltid snakke sant og nyansert om islam.

Selv om bare et mindretall av europeiske muslimer støtter terror eller ønsker å avskaffe demokratiet, er det selvsagt alvorlig nok at små grupper står for slike holdninger. I et innlegg 27. august skriver Bjarne Eikeland om en undersøkelse som viste at «71 prosent» av alle muslimer i Danmark «var enige med IS».

Mange undersøkelser har de siste årene undersøkt hvor mange muslimer rundt i verden som støtter terror eller IS. Alle viser at det heldigvis bare er et lite mindretall, ofte under 15 prosent, som har slike holdninger. Det er alvorlig nok, men statistikken til Eikeland er neppe korrekt.

I Dagen 21. august kommenterte Per Haakonsen vår artikkel. Først spurte han: «Forstår Misjonssambandet hva kristendom er og hva islam er? Forstår Sambandet at dette er to helt uforenelige størrelser?» Dette er underlige spørsmål. Selvsagt er islam og kristendom uforenlige størrelser. Det er derfor vi driver misjon overfor muslimer.

Videre skriver Haakonsen om NLM: «Åpenbart er de redde for at den virksomhet de driver blant muslimer i Afrika skal bli kompromittert ved en negativ holdning til muslimer i vårt eget land». Nei, dette er ikke åpenbart, men en feilaktig gjetning. Som Haakonsen selv skriver ville dette vært «å stokke kortene». Men hvorfor fremmer han en beskyldning som er tatt ut av løse luften?

Det er altså slik at andelen muslimer i Norge er fem prosent – og disse er svært ulike. Bare et mindretall oppsøker jevnlig fredagsbønnen i moskeene. Vi tror det er uheldig at Hallgrim Berg fremstiller disse muslimene først og fremst som en «demografisk tsunami» og en «hær» som vil være lydige overfor islamistiske strateger.

Vi frykter en slik holdning. Etter vår mening kan den føre til mistenksomhet og fiendskap mellom mennesker, og kan gjøre at kristne blir mer opptatt av å være politiske aktører enn av å være lys og salt.