Vern av det fødte liv

Hvis vi ikke stoler på foreldrenes evne til å ta de riktige avgjørelsene for sine ufødte barn, hvordan kan vi da ha så stor tillit til dem når det gjelder barna som har kommet til verden?

Det forundrer meg at mennesker som med overbevisning forfekter at vern av det ufødte liv må overprøve foreldreretten, har så stor tillit til foreldrenes evne til omsorg av det fødte liv.

Bakgrunnen for forundringen er debatten som over lang tid har pågått om barnevern og barnevernssaker. Jeg synes det er rett og helt på sin plass at barnevern blir diskutert og at det blir stilt krav til styrking av barnevernet. At enkeltsaker og fremgangsmåter kan føre til høy temperatur, er også forståelig.

Etter selv å ha vært tilknyttet barnevernet i mange år, har jeg sett hvor viktig det er med erfarne medarbeidere i vanskelige saker, grundig og balansert saksbehandling og omsorg for alle involverte parter. Jeg har også erfart at det blir begått feil, men da er det stort sett i saker der barnet blir den skadelidende fordi biologien står så sterkt.

Men når jeg, særlig på sosiale medier, ser hvordan denne viktige debatten går i retning av et forsvar for foreldreretten, og at vi heller trenger familievern enn barnevern, blir jeg engstelig på vegne av det fødte liv.

Hvis vi løfter blikket, ser vi et samfunn der stadig flere overgrepssaker blir avdekket, rusproblematikk i familier er fremdeles like aktuelt, og møtene med andre kulturer lærer oss at vår kriminalisering av vold i hjemmene ikke er en selvfølge for menneskene som kommer hit.

Små barn er prisgitt de voksne, og hvis vi ikke har et fellesskap der barna blir vernet mot foreldre som ikke vil dem vel eller gjør dem godt, er det farlig å bli født. Og det er for sent å verne barna når dommene har falt. Da sitter de igjen med ødelagte liv, som offer for handlinger som ble begått i skjul av foreldreretten.

Kristne har i mange år kjempet for å verne det ufødte liv, og den kampen bør fortsette. Men vi må ikke glemme ansvaret for det fødte livet. Hvis vi ikke stoler på foreldrenes evne til å ta de riktige avgjørelsene for sitt ufødte barn, hvordan kan vi da ha så stor tillit til dem og forfekte deres rett for barn som har kommet til verden?

Som kristne bør vi engasjere oss for å skape et godt og omsorgsfullt barnevern, som er grundig kvalitetssikret og tar hensyn til alle parter.

Men de må ha barnet i fokus og så klart som mulig se barnets beste. Det er svært vanskelig, men noen må gjøre det. Og de som tar på seg den jobben bør vi støtte og styrke.