Erna og HRS

Er det et slikt samfunn vi ønsker? Er det en slik måte å kommunisere og formidle meningsmangfoldet vi skal støtte med statlige midler? Og nå betales HRS for å fortsette i samme spor.

Høyres slagord under valgkampen var «Et varmere og rausere samfunn». Det er betimelig å spørre om de har forlatt dette ståstedet når vi ser hva og hvem de aktivt støtter med midler fra statskassen.

Det var vurdert om Human Rights Service og deres informasjonsansvarlige Hege Storhaug skulle bli fratatt statsstøtten de får, med bakgrunn i fotostuntet de lanserte. De aktuelle midlene er øremerket «integrering».

I fjor anbefalte Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) at HRS burde miste tilskuddet. Regjeringen valgte å se bort fra anbefalingen. Regjeringen som er ledet av Høyre har valgt å bevilge 1,8 millioner til HRS for 2018, noe stortingsflertallet er imot. Det er kun Høyre og Frp som har ønsket dette. Det begrunnes i at de bidrar til et meningsmangfold i landet vårt.

IRN mistet sin støtte fordi de angivelig skulle ha veket fra formålet med integrering (basert på en grundig ansettelsesprosess som endte med at den nye kontormedarbeideren ble en ung kvinner som bruker niqab, etter vurderingen at hun var klart den best kvalifiserte).

Da er det underlig at HRS kan beholde pengestøtten, særlig på bakgrunn av at de motarbeider direkte sin selverklæring om deres formål, blant annet at deres konkrete arbeid er«særlig sentrert om innhenting av dokumentasjon, informasjon og analyse for å sette søkelys på ulike sider av innvandrings- og integreringsfeltet.»

Det kan neppe sies at de gjør dette, da de har en svært ensidig, utelukkende negativ og generaliserende tilnærming til islam som helhet i alt de skriver.

Men det stopper ikke der. De bruker et språk og en metode som ikke hører noe sted hjemme i det offentlige rommet.

Vi var mange som stemte ved valget for norske verdier som raushet, inkludering, og et varmere samfunn. HRS skriker høyt om navngitte personer i krenkende vendinger. De holder seg ikke til sak men går til frontalangrep med nedverdigende retorikk mot navngitte personer.

Human Rights Services hevder på sin nettside at de vil arbeide for «likeverd mellom mennesker, uansett ... religiøs tilhørighet.» I samtale med Anders Høglund i direktesending fra Nettavisen den 13. oktober i år, hevdet Storhaug attpåtil at hun og HRS har dyp respekt for individets ukrenkelighet.

Likevel har HRS’ informasjonssjef gjentatte ganger kalt Leyla Hasic en «spøkelseskladd» (www.rights.no). Hvor er her respekten for individets ukrenkelighet? Det er uakseptabelt for voksne mennesker å kalle noe menneske en noe som helst slags «kladd», og i alle fall ikke med betydelig statsstøtte i ryggen!

Da har de sluttet å forholde seg til niqab-debatten og krenker et navngitt individ og deres integritet. Storhaug kalte Per Fugelli en «idiot» (www.rights.no) og USAs tidligere Danmarks-ambassadør James P. Cain det samme (www.rights.no) fordi han inviterte muslimer på middag.

Hun harspurt om NRKs Sidsel Wold er «ideologisk analfabet». Hun anklaget programleder Ingunn Solheim for å være mindre intelligent fordi hun ikke synes debatten hun ledet hadde fått riktig vinkling.

Er det et slikt samfunn vi ønsker? Er det en slik måte å kommunisere og formidle meningsmangfoldet vi skal støtte med statlige midler? Og nå betales HRS for å fortsette i samme spor.

De motarbeider selve målet med tilskuddet, for i disse rekker tillates slett ikke noe mangfold. De som har andre tanker enn Storhaug rakkes derimot systematisk ned på og mobbes.

Høyre har vært foregangsparti i å støtte tiltak i norsk skole mot mobbing. De fronter «nulltoleranse». Det blir ikke annet enn larmende hykleri når man betaler offentlige organisasjoner og voksne mennesker til å mobbe i det offentlige.

Erna er altså mot mobbing, for et varmere og rausere samfunn, og samtidig for HRS. Hvordan kan dette henge sammen?

Når skal man si fra at dette ikke er akseptabelt?