Hva skjer med Vårt Land?

Det er et ordtak som sier at «den som ofrer sine gamle venner til fordel for sine nye, risikerer å miste dem begge. Jeg håper ikke at det blir tilfellet for VL.

Jeg vokste opp med Vårt Land (VL) i mitt barndomshjem på Åndalsnes. Jeg lærte å lese som 7-åring ved å bla i denne avisa og prøve meg på ord og setninger som sto under bildene. Noen år senere som ungdom på Åndalsnes realskole i siste halvdel på 60-tallet opplevde jeg VL som en støtte og inspirator da jeg, sammen med mitt søskenbarn, var den eneste som bekjente meg som «personlig kristen» i klassen, på fotballaget og i speideren.

 

Lesere av Vårt Land reagerer sterkt på at sjefredaktør Åshild Mathisen måtte gå. Publisert avDagen 24. mars 2018

 

I VL fant jeg, selv som tenåring, en avis som gav meg frimodighet og næring for min tro og som viste meg at jeg tilhørte et mye større og bredere fellesskap av troende kristne ungdommer gjennom reportasjer, intervjuer og annet «oppbyggelig stoff».

Jeg husker hvor stort det var for meg å møte journalist Kjell Hagen høsten 1972 da jeg var sammen med en gruppe kristne ungdommer fra Norge, på evangeliseringskampanje i regi av Youth with a Mission under OL i Munchen, og VL hadde sendt sin egen journalist for å dekke begivenheten. Han og mange av de daværende journalistene var folk jeg så opp til og hadde stor tillit til.

Dette er primært ingen kommentar til den pågående striden internt i VL/Mentor Medier og som har engasjert mange til forsvar for den avgåtte redaktøren. For meg er det ubegripelig at tradisjonelt sindige folk kan gå ut med så kraftig språk om det som har skjedd, ikke bare æreskjelle konserndirektøren og styret, men til og med si opp avisen. Det blir jo gang på gang understreket at dette ikke er noen konflikt om avisens profil og redaksjonelle linje, men at det dreier seg om noe helt annet.

At Alf Gjøsund er blitt konstituert som ny sjefredaktør og selv understreker at dette ikke dreier seg om noe linjeskifte, burde være godt nok bevis. Hva vet for eksempel Lars Ivar Gjørv, Valgerd Svarstad Haugland og Geir Gundersen om hva som har foregått internt av diskusjoner og konflikter i mediehuset og som har fått de syv øvrige virksomhetslederne til å skrive bekymringsmelding og styret til å trekke de konklusjoner som de har gjort? En må gjerne være uenig basert på sine egne følelser, men det blir etter min vurdering helt meningsløst å si opp avisa og oppfordre andre til å gjøre det samme, all den stund en til og med virker å være veldig fornøyd med den redaksjonelle profil VL nå har lagt seg på.

 

I Vårt Land opplyser de i dag til Dagen at de har mottatt i underkant av hundre oppsigelser etter at sjefredaktør Åshild...Publisert avDagen 26. mars 2018

 

Jeg har fortsatt å lese VL helt frem til i dag og har ingen nærliggende planer om å slutte med dette. Selv tilhører jeg ikke den gruppen av lesere som hyller den avgåtte sjefsredaktøren for den redaksjonelle og «teologiske» linjen som avisen har lagt seg på.

Jeg må innrømme at avisen gradvis har fremstått som mindre interessant og relevant for meg. Ledelsens uttalte målsetning, slik jeg har oppfattet det, er å være «nøytral» i teologiske anliggender og dekke hele det religiøse mangfold på en balansert og nøytral måte. For meg blir dette nærmest et forsøk på å gjøre VL til medias svar på det mislykkede KRLE-faget i skolen.

Denne lille artikkelen er på ingen måte noen analyse av VL sin redaksjonelle profil, men jeg vil hevde at VL ikke er så «teologisk nøytral» som avisen selv ønsker å fremstå. Min egen opplevelse er at VL har tatt mål av seg å bekjempe det avisen selv omtaler som «fundamentalistisk kristendom». Avisens definisjon av dette begrepet er ikke entydig, og VL overlater oftest til leseren selv å tenke ut hvilke menigheter, organisasjoner og personer som kommer inn under dette eller lignende begreper som brukes.

Den norske kirkes synspunkter og vedtak til enhver tid er øyensynlig normen alle skal måles etter og toleransen i VL sine kommentarer og reportasjer er ikke stor overfor de som fortsatt har synspunkter som fraviker fra dette.

Jeg regner ikke med at mitt lille innlegg gjør særlig inntrykk på avisens ledere som selv vet best hvordan VL skal redigeres. Jeg skulle likevel ønske at avisen lyttet litt mer til sine kunder (lesere). Det gjelder også en stor lesergruppe som VL fortsatt har og som kanskje kan kalles for «den gamle garde». Det er et ordtak som sier at «den som ofrer sine gamle venner til fordel for sine nye, risikerer å miste dem begge. Jeg håper ikke at det blir tilfellet for VL.



Teksten ble først publisert på Kåre Hegles Facebook-side, og er gjengitt med hans ­tillatelse.