En lastebil kjørte mandag kveld rett inn i folkemengden på et julemarked på Breitscheidplatz i Berlin. Foto: Fabrizio Bensch / Reuters / NTB scanpix

Verden på halv stang

tirsdag 20. desember 2016

Samfunn

19. desember ble Europa nok en gang utsatt for et dødelig trailer-angrep. Denne gangen på det tradisjonsrike julemarkedet i hjertet av Berlin. Minst 12 er døde og 48 skadde. Angrepet i Berlin var et angrep på tysk kultur og tradisjon. Angrepet gir deja-vu til terrorangrepet på Frankrikes nasjonaldag i Nice tidligere i år.

En slik handling preger ikke bare familier og venner av ofrene, men også samfunnet og politikken. Opplysninger om at en muslim utførte angrepet kan være med på å mobilisere konservative og radikale krefter i den tyske befolkningen.

Les også: Politikilder: – Gjerningsmannen i Berlin er ikke tatt

Neste høst går tyskerne til valg. Flere eksperter mener at Angela Merkels rolle som rikskansler er mer truet nå enn tidligere. Hun har vært en pådriver for et multikulturelt Tyskland, noe som kom tydelig til uttrykk gjennom at hennes regjering åpnet grensene og tok mot nær en million flyktninger fra Syria og Irak.

Tilslutninger til det tyske antimuslimske politiske partiet Pegida er økende. Demonstrasjonene har gått fra fredelige til voldelige. Statsmakten har begynt å ta i bruk tåregass, opprørspoliti og vannkanoner. Søsterpartiet AfD (Alternativ für Deutschland) har i skrivende stund over 10 % på prognosene. Oppslutningen til AfD har doblet seg siden valget i 2013 og tilhengerskaren blir antageligvis ikke mindre nå som tyske myndigheter bekrefter at en pakistansk asylsøker står bak angrepet i den tyske hovedstaden.

Tyrkia ble også rystet mandag. Den russiske ambassadøren til Tyrkia ble brutalt drept under et foredrag på et kunstgalleri i hovedstaden Ankara. Politimannen som drepte ambassadøren ga tydelig uttrykk for sine sympatier før han selv ble tatt av dage av sikkerhetsstyrker, sine egne kolleger. 

Les også: Putin trapper opp kampen mot terror etter ambassadør-drap

I mange land er det ikke diplomatiske og demokratiske kanaler slik vi har i Norge i Europa. Angrep på vestlige verdier blir derfor en mulighet til nå ut i media med terror som virkemiddel.

Så er det en realitet at slike hendelser får størst oppmerksomhet jo nærmere de skjer. Bare nå i desember er det registrert mer enn 70 terrorangrep i verden. De to angrepene i Berlin og Ankara får likevel vår oppmerksomhet og preger mediabildet fullstendig. Så langt i desember har det ikke gått en dag uten et nytt terrorangrep i Afrika eller i Midtøsten. IS henrettet 75 sivile i forrige uke. Boko Haram har utført flere bombeangrep i Nigeria og kristne i Egypt og Somalia har også blitt offer i selvmordsbombeangrep.

Media bidrar ikke til å styre hva vi tenker, men hva vi skal diskutere og debattere. Det er litt betenkelig at vestlig nyhetsformidling i stor grad bruker nærhetsprinsippet som grunnlag for sin nyhetsformidling. Skal vi som er ung bli litt klokere må vi hjelpes til å løfte blikket opp fra vår egen navle. Lære å se utenfor våre egne grenser. Terrorangrep mot stater er ofte nødskrik fra områder der det er underskudd på demokrati og menneskerettigheter. Samtidig er også terrorens ansikt kynisk og utspekulert i den forstand at vår oppmerksomhet dras i negativ grad mot de samme områdene ved at våre demokratier utfordres til å utøve makt mot de samme områdene. Det er nå våre verdier settes på prøve.

Spesielt Tyskland må holde hodet kaldt. Mange er nå triste og kanskje sinte. Men, ikke svar på terroren med å lukke døren for de som lider mest. Det kan forsterke den onde sirkelen.

Tyskland; Se til Norges forbilledlige måte å håndtere slike typer situasjoner.

Jeg håper derfor at både Tyskland og Tyrkia håndterer dette klokt.