Listhaug bidrar til irrasjonell og splittende frykt blant nordmenn
Jeg blir stadig mer overbevist om at Sylvi Listhaug bør snakke kun på egne vegne, ikke på vegne av det norske folket.
Først uttaler hun at hun er villig til å bryte globalt gjeldende menneskerettigheter, og nå dette – at «nå skjønner vi hva Israel opplever …»
Har nordmenn og europeere blitt fordrevet fra skanse til skanse over hele verden gjennom tusenvis av år, utsatt for folkemord for 70 år siden med seks millioner drepte, til slutt tildelt en liten flekk på kloden og godkjent av et samlet FN som nytt medlemsland, for deretter å bli gjenstand for forakt og boikott fra store deler av verdenssamfunnet fordi de ønsker å beskytte seg mot bussbomber, knivdrap og terroranslag mot sivile fra en gruppe som har nedfelt i sin charter at de ikke vil stoppe før det israelske folket er «fordrevet på havet»?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
På sitt beste er dette en flau sammenligning og en fornærmelse mot det israelske folket og bagatelliserer det de har vært utsatt for. Samtidig gjør hun seg til talsperson på vegne av hele Europa, som om det er terrorhandlinger fra ekstremistislamister hun legger til grunn for denne utrolige sammenligningen, og at det er disse vi har størst grunn til å frykte.
Men Norge og Europa (og Vesten for øvrig) har mer å frykte fra eget hold. I følge politiets nasjonale drapsoversikt var det 25 drap i Norge i 2016, med 27 ofre og 31 gjerningspersoner. Av disse var 21 norske. De ti utenlandske var fra Somalia, Sudan, Bulgaria, Kongo, Litauen og Sverige. Alle handlet utelukkende på egne vegne, uten tilknytning til terror. Hun nevner videre Sverige, Storbritannia og Frankrike. I Frankrike er det narkotikahandelen og separatistgrupper som er involvert i de flest drap. Ifølge FNs rapport «Observed Trends In A World of Risks» blir en halv million mennesker drept i året i direkte vold mellom mennesker, det vil si 1300 per dag, og ni ganger mer enn livene som går tapt i åpen krigføring.
Det er bare en liten brøkdel av drap i Europa som er skjedd i terrorhandlinger. Dessuten er det flest drap på verdensbasis. Hvis Listhaug er mer redd for ekstremistislamister enn for andre kriminelle, må hun snakke for seg selv. Det er iallfall en irrasjonell frykt. Selve PST nedgraderte faren for den type terror i 2016 fra «sannsynlig» til «mulig». Det har holdt også i vurderingene for 2017. Faren for terror fra høyreekstremister, derimot, ble for 2016 og 2017 økt fra «mulig» til «sannsynlig». Listhaug fremstiller det som om vi europeere nå opplever noe av den samme eksistensielle trusselen for utryddelse som jøder.
Når Listhaug lufter sin egen frykt i det offentlige rom og knytter den til terror fra islamistekstremister, er det på sitt beste svært spekulativt.
Listhaug bidrar selv til å fyre opp under denne frykten blant folk for terror fra ekstremistislamister. Det er den samme frykten som ofte gjør hverdagen så vanskelig for muslimske innvandrere og flyktninger i vårt eget land, noe ingen av oss er tjent med hvis hun skal lykkes med jobben sin.
