ALLMENNLEGE: Fastlegearbeidet organisering og finansiering må legge bedre til rette for legers behov for ordinære yrkes- og familieliv. Dette er avgjørende for å få unge leger til å velge allmennmedisin, skriver Senterpartiets helsepolitiske talsperson.

Styrk ordningen med fast allmennlege

Utfordringene som fastlegeordningen står overfor krever en helt annen vilje til politisk handling enn hva tildelle har vært til nå.

Fastlegeordningen ble innført i 2001. Formålet var å gi alle personer bosatt i Norge en fast allmennlege å forholde seg til. Det var et mål med ordningen å bedre utnyttelsen av de samlede legeressursene, med riktigere bruk av legevakt og spesialisthelsetjenesten.

Ordningen har stort sett vært uendret siden den ble innført. Innbyggerne på fastlegenes liste har vurdert ordningen som god. Evalueringer har konkludert med at innføring av fastlegeordningen har vært vellykket.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Samhandlingsreformen ble iverksatt 1.januar 2012. Den ble beskrevet som en retningsreform der det var et mål at større del av helsetjenesten skulle ytes av kommunehelsetjenesten. Fastlegeordningens betydning for helsetjenesten ble tydelig forankret. Fastlegene skulle være et fast holdepunkt for en helsetjeneste der innsatsen ble satt inn på lavest mulig behandlingsnivå og som arbeidet forebyggende. Det skulle legges til rette for at veksten i helsetjenester i hovedsak skulle komme i kommunene.

Den rødgrønne regjeringen ville med samhandlingsreformen ikke bare styrke fastlegeordningen, men også de generelle allmennmedisinske offentlige arbeidet tilknyttet sykehjem, helsestasjoner, skolehelsearbeid og fengselshelsetjeneste. En departementsnedsatt arbeidsgruppe anslo behov for om lag 2000 flere legeårsverk i kommunene i perioden 2009-2015. Men disse legene kom aldri til kommunene.

Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen (Dokument 3:5, 2015-2016), viste at det fra 2011 til 2014 ble knapt 490 flere legeårsverk i kommunene. Samme tidsrom ble det drøyt 1270 flere legeårsverk i spesialisthelsetjenesten.

Norge sliter nå med å få tak i nok fastleger. Rekrutteringssvikten rammer hele landet. Flere spår at ordningen vil bryte sammen. Selv om den store endringen kom med samhandlingsreformen, har også medisinske nyvinninger og behandlingsmetoder lagt press på fastlegene.

I tillegg bidrar utviklingen med flere eldre og økningen av pasienter med livsstilssykdommer som diabetes, KOLS, hjerte-karsykdommer og demnes. Mange bor hjemme og må følges opp av fastlegen. Nasjonale politikere har lenge blitt advart mot at det styres mot fastlegekrise. Men da nåværende regjeringen fremmet Primærhelsemeldingen (Meld. St.26(2014-2015)), var fastlegene glemt.

I primærhelsemeldingen lanserte regjeringen såkalte primærhelseteam som fremtidens løsning på utfordringen i kommunehelsetjenesten. Her ble fastlegenes rolle tonet ned. Det startes nå en pilot for dette, og i tillegg ble det satt ned et utvalg som skal se på prioriteringene i de kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette prioriteringsutvalget skal også se på fastlegene og deres rolle.

Utover dette har dagens regjering med helseminister Høie i spissen stor grad vist til at det er kommunenes ansvar når de sliter med rekruttering til fastlegestillinger. I sommer har helseminister Høie uttalt , sannsynlig på grunn av politisk press, at regjeringen vil fremme en handlingsplan for fastlegeordningen. Men først i 2020.

Men fastlegekrisen krever handling nå. Ikke i statsbudsjettet i 2021, etter at en handlingsplan er fremmet. Utfordringene som fastlegeordningen står overfor krever en helt annen vilje til politisk handling enn hva tilfelle har vært til nå. Primærhelseteam kan selvsagt være en måte å organisere det kommunale medisinske tilbudet på. Men dette får en aldri til å fungere, om man ikke har en solid fastlegeordning til grunn.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Uavhengig av arbeidets organisering skal befolkningens behov møtes på en god måte. Befolkningens behov for lokale legetjenester vil øke i årene som kommer. I Sverige har Høies resept, team- organisering, svekket fastlegetilbudet til befolkningen.

Helseminister Høie og regjeringen kommer derfor ikke utenom at antallet fastleger må økes. Finansieringen må bedres, det må bli flere utdanningsstillinger med tilbud om fastlønn og den enkeltes fastlege arbeidsbelastning og listelengde må ned. Myndighetene må ta grep for å redusere de mer administrative oppgaver fastlegene i dag er satt til å løse, eksempelvis knyttet til fraværsgrense og inngåelse av private helseforsikringer.

Fastlegearbeidet organisering og finansiering må legge bedre til rette for legers behov for ordinære yrkes- og familieliv. Dette er avgjørende for å få unge leger til å velge allmennmedisin. Det er ikke på grunn av fastlegene dette er viktig. Men av hensyn til norske pasienter.

Les også
Tar legeutfordringer på alvor
Les også
– Loven har endret synet på mennesket
Les også
Legeforeningen støtter samvittighetslege
Les også
Mange får det vanskelig når Norge «stenger»
Les også
– Det er ikkje humant å behandle gamle damer slik
Les også
Til rettssak mot hemmelige barneavhør