Takk for det som er godt i mediene

Kristenfolket må ikke først og fremst kjennetegnes for sitt «nei!», men for bekreftelse, kjærlighet og ­anerkjennelse. Og når vi ser oss nødt til å påpeke det negative i mediebildet, er grunntanken å bekrefte det gode og rose det som fortjener ros.

Er glasset halvfullt eller halvtomt? Det kommer an på hvem du spør, en optimist eller pessimist. Men hvorfor er det slik at det gjerne er det halvtomme glasset som skaper mest engasjement?

Det kan virke som vi mennesker er skrudd sammen slik at vi ofte tar det gode for gitt og reagerer når det er noe å kritisere. Et nærliggende eksempel er klagene til Kringkastingsrådet i NRK på programmet «Faten tar valget», som overgår forrige klagerekord i forbindelse med et intervju av Jimmie Åkesson på «Skavlan». Det finnes ikke takkestormer på toppen av henvendelsene til Kringkastingsrådet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det gode med menneskers kritikk er at vi avdekker det usunne, det skadelige, det som kan spre seg om man ikke får stoppet det i tide. Vi må altså ikke slutte med sunn mediekritikk. Denne trenger vi tvert imot å styrke! Samtidig lurer jeg på om vi overvurderer endringskraften i våre klager – og motsatt undervurderer kraften i å rose andre mennesker.

Jeg er overbevist om at mange av de samme prinsippene også gjelder i vår mediekritikk. Å sende en takk, en begeistret tilbake­melding eller ros for noe godt i mediene, gjør noe med mottakeren. For det første bekreftes den gode jobben som er blitt gjort. For det andre skaper det ofte et ønske om å gjenta det gode.

Jeg mener Guds hovedbudskap til mennesket er et stort «ja!». Grunnbudskapet fra vår skaper er bekreftelse, kjærlighet og anerkjennelse. Når Gud så peker på ondskap, synd og det som ødelegger, er det for å bekrefte og styrke sitt «ja!». Denne historien ønsker vi å være en del av. Kristenfolket må ikke først og fremst kjennetegnes for sitt «nei!», men for bekreftelse, kjærlighet og anerkjennelse. Og når vi ser oss nødt til å påpeke det negative i mediebildet, er grunntanken å bekrefte det gode og rose det som fortjener ros.

Slik kan vi, skritt for skritt, se at når vi sår takknemlighet vil det gode vokse frem i mediebildet.