SOLIDARITET: Arbeiderpartiet har gjennom sin lange historie stått ved siden av dem som faller utenfor og dem som trenger vår solidaritet. Vi vil oppfordre Micaelsen (bildet) og resten av partiet til ikke å gå i front for sorteringssamfunnet, skriver Morten Dahle Stærk og Maria Selbekk.  Foto: Foto: Torstein Bøe, NTB scanpix

Micaelsen skyver individets valg foran seg

torsdag 31. august 2017

Dette innlegget er en respons på "På Island fødes omtrent ikke barn med Downs syndrom"

Samfunn

Å gjemme seg bak individets valg, er å tåkelegge ansvaret som burde hvile på politikernes skuldre. Det er vanskelig å se hvordan det kan være i tråd med prinsippet om likeverd å forby sortering på bakgrunn av kjønn, men ikke Downs syndrom.

Dagen skriver 29.08.17 at det omtrent ikke fødes barn med Downs syndrom lenger:

Downs syndrom nesten utryddet på Island  

Genforsker Kari Stefansson kommenterer at Downs syndrom snart er utryddet på Island. Det er allerede upresist. Downs syndrom er ikke som koppersykdom, som kan utryddes ved vaksiner. Man kan ikke utrydde Downs syndrom uten å samtidig systematisk fjerne alle nye mennesker med Downs syndrom som settes til verden. Selv om den islandske situasjonen er skremmende, er ikke andre skandinaviske land stort bedre. I Danmark sorteres 98 prosent av barn med Downs syndrom vekk, og i Norge har tallet ligget på rundt 90 prosent de siste årene.

Torgeir Micaelsen i Arbeiderpartiet forsøker å skyve individets valg foran seg. Dermed underkommuniserer han at politikerne legger viktige føringer for hva individet skal velge og hvilket samfunn vi går mot. Det er i beste fall upresist når Micaelsen sier at «årsaken til at vi tilbyr fosterdiagnostikk skal være medisinske behov». Selv om man ved svært sjeldne tilstander kan gi hjelp til fosteret, så er det ingen tvil om at formålet med fosterdiagnostikken er å oppdage kromosomavvik ved fosteret.

Dette formålet beskrives i Bioteknologilovens §4-1 som å «få informasjon om fosterets genetiske egenskaper eller for å påvise eller utelukke sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret». Det er verdt å merke seg at loven gjør unntak mot å teste for kjønn. Staten legger i tillegg tydelige føringer for å fjerne mennesker med disse avvikene. Abortlovens «sorteringsparagraf» §2c rettferdiggjør til og med senabort utover uke 12 om «det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom».

Det er til ettertanke at Downs syndrom i det hele tatt skal være så sterkt under angrep som i dag. Problemet med sorteringsparagrafen er at «alvorlig sykdom» ikke er definert. Når vi samtidig tilrettelegger for fosterdiagnostikk som har som hovedoppgave å oppdage Downs syndrom, kommuniserer vi tydelig at det er mindre ønskelig å bære frem mennesker med Downs syndrom til fellesskapet vårt.

Samfunnet stiller heldigvis ikke opp med hundrevis av millioner for at kvinner skal oppdage hvilket kjønn barnet har –for deretter å sortere dem vekk. Det ville, som Kristin Halvorsen med rette sier, være i strid med våre verdier. Hun begrunner det med vår verdi om likeverd. Men det bør heller ikke være i tråd med våre verdier å jakte på mennesker som ikke passer inn i politikernes forhåndsdefinerte akseptable standard.

Micaelsen påstår at han mener krevende moralske valg burde overlates til familien. Det stemmer ikke. Politikere som Micaelsen har allerede definert hva som er akseptable moralske valg som mennesker kan velge mellom. Vi kan heldigvis ikke sortere etter kjønn fordi vi setter likeverdet høyt. Men praksisen vår i dag viser at det finnes visse typer avvik som rettferdiggjør at noen kan falle utenfor dette likeverdet. Og ikke nok med det. Staten bruker et titalls millioner på å støtte opp om en slik utvelgelse.

Å gjemme seg bak individets valg, er å tåkelegge ansvaret som burde hvile på politikernes skuldre. Det er vanskelig å se hvordan det kan være i tråd med prinsippet om likeverd å forby sortering på bakgrunn av kjønn, men ikke Downs syndrom. Dagens praksis sender sterke signaler til alle som har funksjonshemning eller alvorlig sykdom om at de ikke er verdt like mye som andre.

Det som står på spill, er den hardt tilkjempede ideen om menneskets uendelige verdi uavhengig av egenskaper eller nyttefunksjon. En verdi vi har simpelthen fordi vi er mennesker. Det er dette menneskeverdet som er garantien for likeverd og menneskerettigheter.

Arbeiderpartiet har gjennom sin lange historie stått ved siden av dem som faller utenfor og dem som trenger vår solidaritet. Vi vil oppfordre Micaelsen og resten av partiet til ikke å gå i front for sorteringssamfunnet. Derfor kan man ikke skyve individets valg foran seg, men ta tydelig parti for et samfunn der annerledeshet ikke diskvalifiserer for å leve.