Partiet De Kristne er en verdikonservativ garantist

Partiet De Kristne vil gi velgerne det KrF ikke kan eller vil: En avklaring fra et borgerlig sentrum-høyre parti som ikke vingler fra den ene siden til den andre.

Torsdag 3. november avlegger DagenPartiet De Kristne (PDK) en visitt med overskriften: «De Kristne kan sikre Ap plass på tinget».

Analysen er som følger: «Stemmer på De Kristne i Aust-Agder kan føre til et ekstra Ap-mandat og at Kjell Inge Ropstad ikke kommer på Stortinget. Bare få stemmer avgjør om Fremskrittspartiet eller Arbeiderparti tar det siste distriktsmandatet i Aust-Agder fylke.»

I utgangspunktet burde ikke dette være en bekymring forKrF, de flørter stadig medJonas Gahr Støre ogArbeiderpartiet, ogFremskrittspartiet er som kjent det verste de vet. Slik sett er overskriften merkelig, og synes fra Dagens side nok en gang å være en manøver for å fremstillePartiet De Kristne i et negativt og ikke informativt lys.

Jeg vil be om respekt fra avisen om at partiets fulle navn, som ble endret tilbake på landsmøtet i 2015, blir benyttet. HvisKjell Inge Ropstad ikke kommer inn på tinget så er det kun KrF og Kjell Inge Ropstads ansvar, noe annet er en tendensiøs fremstilling av den demokratiske ide.

Partiet De Kristne vil gi velgerne det KrF ikke kan eller vil: En avklaring fra et borgerlig sentrum-høyre parti som ikke vingler fra den ene siden til den andre. At Ropstad og KrF ikke vet om de vil samarbeide på borgerlig eller sosialistisk side er grunn nok til å velge Partiet De Kristne. At KrF finner det for godt å konstant holde velgerne i usikkerhet om de velger avkristningspartiet Arbeiderpartiet eller borgerlig side som samarbeidspartner sier noe om det politiske klima i KrF. Fremskrittspartiet er uansett åpenbart det verste KrF vet, så her må det være krokodilletårer rettet mot PDK med vikarierende motiver.

PDK kan velgerne stole på. Vår ideologi er klar, og programmet tydelig. Den verdikonservative grasrota og Israel-vennene har et sikkert alternativ ved valget i 2017, og det er Partiet De Kristne. Vi taler med en tunge i verdipolitiske spørsmål, og vi vil kjempe for det vi står for. Ingen leder i PDK vil signere i full offentlighet på en underskriftskampanje for å flytte den norske ambassaden til Jerusalem, for deretter å trenere det både i eget parti og i politikken slikKjell Magne Bondevik gjorde. PDK ville aldri ha avvist en samarbeidsinvitasjon fra Frp om omkamp på ekteskapsloven slik KrF gjorde i 2009.

PDK vil ikke love en borgerlig regjering for deretter å sette seg på utsiden og trenere den samme regjeringen alt man kan slik KrF har gjort i denne perioden. PDK vil ikke avvise konsekvensutredninger som kan sikre fremtidige arbeidsplasser og inntekter dersom utredningen gir en slik anbefaling, samtidig som vi legger de mest grunnleggende verdispørsmålene død. PDK vil fortsatt kjempe for ekteskapet som en unik institusjon mellom en mann og en kvinne hvor barn naturlig inngår. PDK vil kjempe for det biologiske prinsipp og minste inngripens prinsipp i barnevernet, slik at dette blir en god og trygg hjelpeinstitusjon for dem som trenger hjelp i ulike faser og ikke en ideologisk trussel mot en selvfølgelig og mange tusenårig kulturbærende ideologi.

PDK vil flytte den norske ambassaden til Jerusalem, stanse umiddelbart overføring av skattebetalernes penger til terror i Midtøsten og fullstendig avvise kravene om et jøderent Vestbredden/Judea og Samaria. Judenrein har vi prøvd før i Europa, og det gikk ikke særlig bra. PDK vil hurtig styrke det norske landforsvaret i HV og Hæren og sikre opprettholdelse av kampevne sjøvegs og i våre havgående interesseområder.

Den verdikonservative grasrota har nå fått et parti som faktisk står for disse verdiene, og vil si det samme på Stortingets talerstol som på valgkampmøter i Aust-Agder. En stemme til Partiet De Kristne kan sikre at det blir iverksatt det KrF tidvis sier i festtaler at de står for. Det som er helt sikkert er at velgerne er lei politikere som sier en ting, men som siden gjør en annen.