Glem ikke! Fortell! Be for oss!

Joseph Kony sa at han sto under Herrens kommando, men for en utenforstående er det bare tragisk. Bevegelsen er alt annet enn kristen. Den er demonisk.

Alle barn ble samlet for å få undervisning i LRA’s ideologi. Ifølge Joseph Kony bygger den på Herrens bønn, Fader vår. Kony sa at han sto under Herrens kommando, men for en utenforstående er det bare tragisk. Bevegelsen er alt annet enn kristen. Den er demonisk.

Foran meg sitter en sliten og mager mann. Vi kaller ham Filip Ache. Han ser ut som han er sytti år gammel, men han forteller at han er førtifem. Konen hans heter Grace. Han har seks barn selv, men etter at broren døde har han fått ansvar for fem til. Han har bare tilfeldige jobber, så økonomien er elendig.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Vi er i byen Gulu nordvest i Uganda, et område geriljagruppen LRA – Lord’s Resistance Army – herjet i i flere tiår. Gruppen var kjent for sine brutale metoder. Den angrep landsbyer, brente husene og markene, drepte dyrene og mennene, voldtok kvinnene og bortførte barn og tenåringer. Jentene gjorde de til sexslaver og koner, guttene trente de opp til å bli brutale soldater som gjerne ble tvunget til å angripe landsbyene de kom fra og drepe egne naboer og familiemedlemmer.

Filip Ache ble fanget av LRA sammen med trettisju andre barn da han var seks eller sju år gammel. Da han var fjorten, klarte han å flykte. Han klarer ikke å fortelle alt han var med på i de årene, men tolken forteller at han blant annet drepte mange mennesker.

Da han ble fanget, la LRA-soldatene tunge bører på de unge fangene. De gikk til de var fullstendig utmattet, men hvis noen ikke klarte mer, ble de drept. Kommandantene sa: «Dette er en del av treningen til å bli en god LRA-soldat.»

Jentene som ble bortført, ble gitt til menn. De hadde ikke noe valg. Om deres langt eldre menn døde, ble de tatt av en annen mann. Kommandantene bestemte. Jentene kunne være så små som ni år. Mennene kunne være femti år gamle. Lederen av LRA, Joseph Kony selv, har hatt mer enn femti koner.

De små barna skulle lære å frykte én ting. Det var å ikke adlyde LRA-kommandanten som ledet på vegne av LRAs fryktede leder, Joseph Kony. Mens alle så på, ble ett barn valgt ut. Det ble kuttet i smådeler med machete, og beskjeden var: «Hvis noen prøver å rømme, vil det gå likeens med ham eller henne.»

Så ble de sterkeste blant barna valgt ut til opplæring i kamp. De fikk utlevert hvert sitt gevær og ble tvunget til å trene to uker i strekk natt og dag. Indoktrineringen var brutal og effektiv. Alle barn bodde sammen med noen som allerede var LRA-soldater.

I perioder fikk barna ikke mat eller vann. De måtte lære seg å finne mat og drikke i skogen, hente ned frukt fra trær, spise blader og grave i jorden etter røtter. Om de ble syke, fantes det ingen medisin. De svakeste barna døde, oftest av malaria. Når noen var døende, måtte de dø helt alene. Så ble de indoktrinert til å tenke om sine egne familier at de var deres fiender.

Når LRA kom i kamp mot regjeringshæren, var barna i fronten. Filip Ache viser meg to merker i nakken og ett i leggen. Innenfor huden er det hardt. Kulene fra geværene er der ennå.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Alle barn ble samlet for å få undervisning i LRA’s ideologi. Ifølge Joseph Kony bygger den på Herrens bønn, Fader vår. Kony sa at han sto under Herrens kommando, men for en utenforstående er det bare tragisk. Bevegelsen er alt annet enn kristen. Den er demonisk.

Det demonene sa, gjorde Joseph Kony umiddelbart. Han sier selv at når demonene kommer inn i ham, befaler de blodet fra femti mennesker. Sånn sett burde bevegelsen hete «Satan’s Resistance Army». Konys ambisjon var å bli Ugandas president, men det ville ha betydd det stikk motsatte av verdiene i Guds rike.

Livet var uutholdelig, og Filip Ache tenkte på hvordan han kunne flykte. En dag måtte LRA evakuere et område etter kamper med Ugandas regjeringshær. Da kom Filip Ache og tre andre seg unna. De ble tatt hånd om av myndighetene og ble lovet traumebehandling og økonomisk hjelp. Men det ble med tomme løfter.

I 2010 besøkte jeg en flyktningleir i nærheten av byen Yei i Sør-Sudan. I leiren var det flere hundre mennesker som hadde flyktet fra landsbyene sine etter LRA-angrep. Jeg møtte en trøstesløs mann. Han hadde mistet alle barna sine til LRA. Blant de åtte barna var det fem jenter. Han var desperat og hadde planlagt å gå og lete etter dem. Men han hadde forstått at det var nytteløst. Ble han oppdaget av LRA, ville han bli drept.

Når LRA tapte terreng i Uganda, flyttet de til nye områder. Myndighetene i Uganda har kjempet mot dem, men fortsatt frykter myndighetene dem. De har ikke klart å gjøre slutt på den fryktelige terrorgruppen. Det er fortsatt frykt for at LRA skal angripe landsbyer. Ifølge rykter ønsker Kony å vende tilbake til Uganda.

Nå står LRA bak mye av den demoniske terroren i Den Sentralafrikanske Republikk og i Congo, mener Filip Ache. Kony selv bor i Darfur, og Filip Ache mener Sudans president Omar Al Bashir beskytter ham. LRA’s soldater bruker samme type uniformer som Sudans soldater. USA har sendt soldater for å prøve å finne Kony, men uten å lykkes, sier Filip Ache.

Jeg spør om LRA vil gå i oppløsning hvis Joseph Kony blir tatt. Filip Ache tviler på det. De demonene som dikterer ham, vil gå videre til en ny kommandant eller kanskje en av konene eller et av barna, tenker Filip Ache. Alle Konys lojale soldater er fylt av ondskap. Kony har sagt til soldatene sine: «Hvis du dør i krig for meg, går du rett til himmelen.»

Hva kan vi gjøre? spør jeg. Først har Filip Ache en praktisk tilnærming. Dere må hjelpe alle barna som er blitt ofre i denne fryktelige tragedien, sier han. Gi familiene økonomisk hjelp, og gi barna utdannelse. Mange vil trenge traumebehandling.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Men så ser den førtifem år gamle katolikken på meg og sier: «Du må be for oss. Fortell andre om dette og si at de må be for oss!» Jeg ber umiddelbart, og etter bønnen takker han hjertelig. Filip Ache begynner å velsigne meg og ber meg hilse til Norge. «Fortell!» sier han. «Bli ikke trøtt av å fortelle om oss!»

Så åpner Filip Ache seg og sier litt om sin egen familie. Både han og konen er HIV-smittet. Barna deres er fra fjorten til tjue år gamle. Vil de snart bli foreldreløse? Selv har foreldrene ingen penger til medisin. Jeg stikker noen pengesedler i hånden hans. Han smiler til meg og putter pengene i bukselomma. Han reiser hjem igjen, litt lettere til sinns. Noen har lyttet til ham, noen har hørt oppfordringen om bønnestøtte og gitt en liten gave.