KrFs dobbeltspill

Author picture

mandag 17. september 2018

Samfunn

KrF gir inntrykk av at de arbeider for ekteskapet mellom mann og kvinne, men samtidig støtter de kampen til LHBTIQ-bevegelsen. Disse to målene er ikke mulige å forene. Det er på tide at KrF er ærlige på hva de har vært med på, og hvordan de støtter en bevegelse som vil ha full normløshet knyttet til kjønn, seksualitet og samliv.


KrF har vært under tunge angrep etter at partiets familiepolitiske talsmann, Geir Jørgen Bekkevold, viet et lesbisk par. Hendelsen har ført til en debatt knyttet til forholdet mellom tro og politikk, men jeg savner en prinsipiell tilnærming til de grunnleggende ideologiske utfordringer ekteskapsdebatten reiser. For hva skjer i et samfunn der likekjønnede ekteskap holdes fram som like naturlig som det tradisjonelle ekteskapet mellom mann og kvinne?

KrF hevder at de kjemper for ekteskapet mellom mann og kvinne. Partiet «løfter det fram», og gir et svært utydelig budskap. Partier løfter nemlig ikke fram noe som helst, de kjemper for varige endringer i samfunnet ved hjelp av lovverket. Samtidig erkjenner KrF likekjønnedes behov for regulering av sine samliv, og prøver å overbevise sine velgere om at det er mulig for partiet å ha rom for begge syn.

Spørsmålet KrF ikke vil svare på, men som velgerne har krav på å få vite, er om det er mulig å løfte fram ekteskapet mellom mann og kvinne, samtidig som man kjemper for LHBT-personers rettigheter. Det er vanskelig å se at KrF forstår de dype ideologiske konsekvensene kampen for LHBTI-personer medfører. Det er som om KrF har svelget den kjønnsradikale ideologien med hud og hår.

I KrFs program kan vi nemlig lese:

Diskriminering av LHBTI-personer bryter fundamentalt med KrFs verdier. Overgrep som er motivert av andre personers egenskaper er en særlig graverende form for kriminalitet. KrF vil bidra aktivt for å motvirke diskriminering av LHBTI-personer. Vi vil skape et mer åpent, inkluderende og trygt samfunn for LHBTI-personer ved å sikre likeverdige offentlige tjenester, ivareta sårbare grupper og trappe opp politiets innats mot hatkriminalitet rettet mot LHBTI-personer.

KrF er lite villige til å si noe om den rollen partiet har spilt som en konsekvens av sin kamp for et inkluderende samfunn for LHBTI-personer, hvordan de har medvirket til omfattende diskrimineringslover. KrF sier det er mulig å kjempe en politisk kamp for det heterofile ekteskapet ved å «løfte fram» ekteskapet mellom mann og kvinne, samtidig som de sloss for rettighetene til LHBTI-personer, men kampen for ekteskapet mellom mann og kvinne er ikke reell dersom man kjemper disse to kampene på én og samme tid. Kjemper man mot diskrimineringen av LHBTI-personer, kjemper man også mot at samfunnet begrenser ekteskapet til å være en ordning mellom mann og kvinne, mot den grunnleggende biologiske forståelsen av mann og kvinne.

Det er derfor viktig å forstå hva det vil si å kjempe mot diskriminering av LHBT-personer. Dette er nemlig ikke diskriminering i klassisk forstand. Til grunn for den politikken som ga oss dagens kjønnsnøytrale ekteskapslov, ligger en ideologi som skal tvinge oss alle til å tenke som homobevegelsen. Heterofile får selvfølgelig lov til å gifte seg, men vi skal ikke få lov til å si at det heterofile ekteskapet er det eneste rette, da det er diskriminerende. Dette er den store selvmotsigelsen hos KrF.

Man blir ikke et kristent parti ved å arbeide for et raust og inkluderende samfunn. Ved å ha slike fynd-ord som basis for sin politikk, kan man raskt bli tvunget til å inkludere og akseptere det en mener er ødeleggende for samfunnet.

Den store demokratiske utfordringen er at KrF ikke er villig til å diskutere disse spørsmålene, men snarere anklager de som stiller dem for å komme med usannheter.

Partiet De Kristne er ikke redde for å si at vi ønsker å bygge samfunnet på kristen tro. Dette handler ikke om teokrati, men om en dyp forståelse av hva mennesket er og hva det er ment til. For snart 1000 år siden innførte Norge kristenretten. Den revolusjonerte samfunnet vårt. Fjerner vi kristenretten, står vi i fare for å miste de godene det medfører å følge Guds plan med mennesket. Det gjør oss ikke til en menighet, snarere tvert imot. Vi blir derimot forutsigbare i dagens urolige politiske landskap. Hvor KrF går, er imidlertid umulig å forutsi. Hvem vet hva som faller inn under partiets inkluderende verdier i morgen?