Sterkt verdifellesskap

Jeg tror et stort flertall hos oss vil ønske KrF med på laget.

I sitt landsstyremøte 28. september fremmer KrF en lang rekke krav for fremtidig regjeringsdeltakelse. Det er ikke mye her Senterpartiet ikke kan stille seg bak. Det understreker vel egentlig det sterke verdifellesskapet jeg opplever at våre to partier alltid har delt, på tross av ulike veivalg i regjeringsspørsmålet etter 2001.

Jeg synes Hareide holdt en modig tale til sitt landsstyremøte forrige fredag. En tale med en sterk politisk og verdimessig forankring og en tilsvarende klar konklusjon. I vår tid skjer den type dristige politiske valg sjelden. Det er lettere å lete etter det som skiller enn det som samler. I Sverige ser vi nå at ingen vet hvordan et styringsdyktig regjeringsalternativ kan etableres fordi partiene nekter å snakke med hverandre.

Mer respekt står det imidlertid av nylig avdøde John McCain for hans evne til å krysse etablerte partigrenser og å stå opp mot Trump. Det gjenstår å se om KrF følger Hareides anbefaling. Senterpartiet gjorde det samme etter valget i 2001. I dag er det lett å glemme hvor kontroversielt det var i Senterpartiet da Odd Roger Enoksen tok til orde for et regjeringssamarbeid med Ap. Ikke minst var det lite skryt å få fra de to nestlederne, Åslaug Haga og Liv Signe Navarsete.

Historien er av og til full av ironi. Og den har vist at det var et riktig valg av oss. Jeg satte spesielt pris på Hareides vektlegging av sentrum som et selvstendig politisk tyngdepunkt i Norge. Det er mye som skiller sentrum fra både høyre- og venstresiden i norsk politikk. Jeg er heller ikke i tvil om at sentrum samlet sett er svekket av at våre to parti ikke har hatt mulighet til å etablere et forpliktende samarbeide de siste valgperiodene. Slik sett kan dette være en historisk mulighet til å forene to parti som sammen kan ha mulighet til å bygge videre på et verdifellesskap som hverken handler om tøylesløs markedsliberalisme eller en størst mulig stat som løsningen på alle våre utfordringer.

Og som etter mitt skjønn har et budskap som bør kunne favne langt bredere enn vår samlede oppslutning tilsier i dag. I fjor vedtok vårt landsmøte at vi gikk til valg på en regjering med utgangspunkt i Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Jeg tror et stort flertall hos oss vil ønske KrF med på laget. (Men dere kan glemme Finnmark, Viken og høyere drivstoffpriser:-)) I denne sammenhengen kan det passe å avslutte med Senterpartiets formålsparagraf, lett aldrende i språkdrakten, men likeframt tydelig og tidløs:

Senterpartiet har som mål å legge vilkårene til rette for en harmonisk samfunnsutvikling. Et levende folkestyre, bygget på kristen og nasjonal grunn, er en forutsetning for folkets trivsel og landets fremgang. Individet og menneskeverdet skal være det sentrale i samfunnet og vises tillit i fellesskapet. De sosiale, kulturelle og økonomiske tiltak fra samfunnets side må ta sikte på å skape vekstvilkår og trivsel for alle uansett bosted eller yrke.