Demokratiets adelsmerke
Demokratiets adelsmerke er å lytte til velgerne med ydmykhet. Her har KrF mye å lære.
Jeg leste nylig i en avis «Det er demokratiets adelsmerke å møte velgernes dom med ydmykhet». Så sant. Så klart sagt. Et valg er velgernes dom - enten politikerne liker det eller ikke.
Så sørgelig da at KrFs ledere ikke har forholdt seg slik etter stortingsvalget. På møtet mellom de fire partiene i forrige uke, uttalte KrF seg som om det to uker etter valget ikke fantes et valgresultat: «Vi har nå konstatert at det ikke er åpning for en regjering av Høyre, Venstre og KrF», sa KrF etter møtet medErna.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men det var jo klart på valgnatten! Velgerne gav ikke støtte til en regjering av Høyre, Venstre og KrF. Meningsmålinger hadde lenge vist at dette var urealistisk. Likevel har KrF i snart ett år satt ultimatum her. Dette er som å gjenta Thorbjørn Jaglands tabbe fra 1997 da han krevde 36,9 prosent av velgerne for å fortsette sin regjering.
Erna kan fortsatt velge KrF og Venstre i stedet for Frp, tror noen KrF-ere. Nei, Erna kan ikke velge disse partiene når de til sammen har 8,6 prosent og bare så vidt karret seg over sperregrensen, mens Frp fikk støtte fra omtrent det dobbelte.
Det ville ha vært umulig for velgere å forstå om Erna da hadde skjøvet ut Frp. Mange ville opplevd det udemokratisk. Og KrF ville blitt sett på som usympatiske. Men hadde velgerne gjort KrF og Venstre større enn Frp, hadde saken vært en annen.
KrF vil heller ikke tjene på å utnytte vippeposisjonen i Stortinget og lage flertall hit og dit for å få gjennomslag for partiets program. Noen tror det. Det finnes til og med KrF-ere som sier at de er fornøyd med valget fordi KrF nå kan stemme til begge sider. Det er kortsiktig tenkt. Å bruke vippen slik vil heller skape usikkerhet og mindre goodwill blant velgere, også mange KrF-velgere.
Antagelig ser vi det alt. På de to meningsmålingene som har vært etter valget, har KrF fått henholdsvis 3,9 prosent og 3,2. Galluper går opp og ned, men utnytter KrF vippen i Stortinget med makt, overrasker det meg ikke om vi raskt ser 2-tallet.
Velgerne har ikke forstått budskapet vårt, har det vært sagt. Muligens. Men det kan like gjerne være at velgerne veldig godt forsto KrFs budskap, de ville bare ikke ha det. Når politikere ikke får det valgresultatet de vil ha, er det i et demokrati i hvert fall ikke velgerne det er noe galt med.
I nesten 20 år har KrF nå hatt en strategi for å få nye velgere – som ikke har virket. KrF har ikke vært fornøyd med sine gamle velgere og vil såkalt fornye partiet med nye og kule velgere, enkelt sagt.
De gamle skulle få lov til å være med, men mest for at KrF skulle få stemmer, ikke for å bli lyttet til. I år har vi sett et sørgelig resultat av denne feilslåtte strategien.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Demokratiets adelsmerke er å lytte til velgerne med ydmykhet. Her har KrF mye å lære.
