KrF er KrF uansett

KrF er inne i en krevende tid, og det er også vi i KrFU. Prosessen som er valgt for å bestemme veivalg, er åpen og ekstern, og mye av debatten foregår i mediene. Da er det lett at situasjoner tilspisser seg litt ytterligere.

KrFU har en dobbel prosess; en der vi skal mene noe om hvor KrF skal (som alle medlemmer i KrF skal gjøre), og en der vi skal mene noe om hvor forpliktende samarbeidsvedtaket fra KrFUs landsmøte er for landsmøtedelegatene.

Jeg har tidligere uttalt til media at jeg personlig mener man er forpliktet på landsmøtevedtaket, men at jeg mener hver enkelt delegat selv må ta stilling til om de føler seg forpliktet på dette eller ikke. Det er fremdeles mitt syn. Jeg har tillit mine nestledere, sentralstyremedlemmer og direktevalgte landsstyremedlemmer, og resten av delegasjonen som skal representere KrFU på KrFs landsmøte.

De siste dagene har ulike interne brev blitt lekket til media. Onsdag ble det først sendt et brev til delegasjonen fra tillitsvalgte, hvor kritikken, slik jeg leser det, går på det organisatoriske rundt forpliktelsen av landsmøtevedtaket. Jeg ser at flere mener dette brevet er sendt fra meg. Det stemmer ikke. I dag kom et motsvar fra andre tillitsvalgte.

Begge brevene skal vi behandle internt, og jeg ønsker ikke å kommentere noe ytterligere på dette.

Generelt vil jeg si at prosessen som er valgt rundt denne avgjørelsen er åpen og ekstern, og da mener jeg det er viktig at alle får uttrykke seg og sine meninger.

Frem til 2. november vil man jobbe for sitt syn, og det er både rett og rimelig. Etter 2. november skal vi stå sammen, bygge prosjektet og heie frem det landsmøte har valgt. Jeg gleder meg til å fortsette det gode samarbeide med både KrFUere og KrFere som en både enig og uenig med meg. For det viktigste er politikken og KrF er KrF uansett.

Martine Tønnessen, leder i Kristelig Folkepartis Ungdom