Flau hyllest til Dagrun Eriksen

I kjølvannet av denne utflaggingen av viktige kristne kjernesaker er det ikke tid for uforbeholden hyllest, men edruelighet.

Nylig offentliggjorde KrF sitt utkast til program for Stortingsvalget 2017. Det inneholdt den ene bomben etter den andre.

I Aftenposten kunne vi lese at KrF skulle bli mindre kristelig. «Ja, vi styrker «folkelig».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

For eksempel hvordan vi som enkeltmennesker forholder oss til svart arbeid. Det handler ikke smalt om kristen kulturarv, men hvordan vi som samfunn må bygge sterkere på verdier, hvis vi skal skape det gode samfunnet», sa programkomiteens leder Dagrun Eriksen.

Et av punktene som er foreslått strøket med et pennestrøk er flytting av den norske ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem. Skal ikke Israel selv få bestemme hva som er landets hovedstad?

Mange har vært skuffet over at KrF før ikke har benyttet sjanser de har hatt ti å få gjennomført dette punktet. Og mistanken om at dette ikke er viktig politikk, har vært der.

Men det er et langt steg fra at det ikke er en prioritert sak til at det nå ikke er ønsket politikk i det hele tatt. I stedet kommer det nå inn i programmet, hvis forslaget blir stående, at palestinerne skal få «selvstyre på eget territorium og en fremtid med fred og håp gjennom en to-statsløsning».

Synes virkelig KrF at det er en god idé å etablere en terrorstat inne i Israel?

Se hva som skjedde på Gazastripen etter at de fikk selvstyre. Det ble mer terror, flere raketter, mer uro og ufrihet for innbyggerne.

Hører ikke programkomiteen i KrF hva de palestinske lederne sier når de roper på mer blod fra jødene?

Fatah-leder Mahmoud Abbas sa da knivterroren mot Israel begynte i fjor høst: «Vi ønsker velkommen hver dråpe blod som blir utøst i Jerusalem. Dette er rent blod, renset blod, blod på vei til Allah. Ved Allahs hjelp vil hver martyr komme til himmelen, og hver såret vil få sin belønning.»

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Et annet punkt KrF nå ser ut til å ville kvitte seg med er punktet om å bevare ekteskapet mellom en mann og en kvinne. Heller ikke her har partiet ført noen kamp de siste årene.

De har kunnet forsvare seg med at de var i politisk mindretall uansett, men det er merkelig å se hvilke saker de velger å sette hardt mot hardt. Miljøsaken og mer liberal innvandring har vært hjertesaker.

Og de har ikke vært redde for å si meningen sin høyt i disse spørsmålene, selv om de har vært i mindretall. Karl Johan Hallaråker uttaler til Dagen at han ikke synes at det er noe problem at punktet om ekteskapet forsvinner.

– Jeg skvetter ikke i stolen for dette, sier han. Men det ser ut til at velgerne skvetter litt, i alle fall hvis vi skal dømme etter meningsmålingene.

KrF ligger nå under sperregrensen på flere. Derfor forundret det meg at Dagen skriver på lederplass under tittelen «Mot til å være upopulær»:

«Denne uken har Dagrun Eriksen steget ytterligere i min anseelse. Den erfarne politikeren har igjen stått i stormen på partiets vegne, og har måttet tåle ganske hard kritikk. Utgangspunktet for det hele er forslaget om «obligatorisk refleksjonstid» på ett til to døgn før abortinngrep.»

Det er selvsagt bra med alle forslag som kan føre til færre fosterdrap. Men i kjølvannet av denne utflaggingen av viktige kristne kjernesaker er det ikke tid for uforbeholden hyllest, men edruelighet.