OMSORG: «Omsorg er noe vi alle trenger hele året og hele livet. Må 2019 være en tid for omsorg», skriver Ingeborg Midttømme. Foto: Adobe Stock

En tid for omsorg

onsdag 9. januar 2019

Samfunn

Rett før jul ble jeg sittende og se på en episode av tv-programmet «Helene sjekker inn», og det var da hun sjekket inn på Hospice Lovisenberg. Programmets skildring av sårbarhet, mestringsstrategier, respekt, varme og omsorg i møte med døden, har fulgt meg gjennom julen.

Julen gir for mange rom for annerledes dager med mer tid til familie, naboer og venner, med tid til å vise omsorg. En nyhetssak om en eldre kvinne som ikke hadde noen venner, ga umiddelbart rekruttering av besøksvenn til henne og til mange andre. Jule­middager er servert i samfunnshus og menighetshus. Næringsliv har bidratt og veldig mange frivillige har gjort en stor innsats for at så mange som mulig av dem som ikke ønsket å være alene skulle få ha noen som tok en i hånda og ønsket «God jul».

Omsorg er noe vi alle trenger hele året og hele livet. Det blir veldig tydelig når vi kommer i sårbare situasjoner. Jeg har et ønske om at vi både i våre egne liv, i våre nabolag og i storsamfunnets prioriteringer kan ha fokus på det.

Det er uendelig mange måter å vise omsorg på, og noen ganger er det lettere gjort enn sagt. Et klapp på skulderen kan si mer enn mange ord. Det viktige er at vi ikke blir så redde for å trå feil at vi lar være å si eller gjøre noe som helst.

De mest sårbare situasjonene vi kommer opp i, er i møte med døden. Som prest har jeg hatt mange samtaler med mennesker som var redde for å være andre til bry; mer redd for å bli en byrde for andre enn for det å dø. Hva sier det om samfunnsutviklingen vår? Samtidig møtte jeg fortellinger om at angsten for å gå den siste delen av livsveien alene, var større enn angsten for fysisk smerte.

Jeg har et inderlig ønske om at samfunnet vil prioritere å etablere mange flere enheter – eller rettere sagt hjem – for alvorlig syke og døende pasienter. Steder det vil være trygt å komme for å få livshjelp i møte med døden.

Som pårørende har jeg også «sjekket inn» på Hospice Lovisenberg en liten uke og fulgt en av mine kjære inn i døden. Der var det rom for all vår sårbarhet. Jeg opplevde det å være der og møte døden akkurat så omsorgsfullt, varmt og respektfullt som tv-programmet viser.

På veggen i resepsjonen der er det tre holdere for levende lys. Når noen dør tennes disse lysene stille for avdøde, for pårørende og for personalet. Symbolhandlinger er et sterkt språk som også uttrykker en helhetlig omsorg.

Omsorg er noe vi alle trenger hele året og hele livet. Må 2019 være en tid for omsorg.