Feltlivssynshumanismen

Fredagens lederartikkel her i Dagen har falt både Human-Etisk Forbund og Forsvarets feltpresttjeneste tungt for brystet. Det kan vi ha en viss forståelse for.

Vi er av den oppfatning at en lederspalte ikke utelukkende trenger å være preget av gravalvor, men at man en sjelden gang også kan bruke litt humor. I våre øyne innbød både tittelenfeltlivssynshumanist ogHuman-Etisk Forbunds lange historie med kopiering og sekularisering avkirkens ritualer og praksis til nettopp det.

Som kollegaVårt Land påpeker i sin lederartikkel om samme tema, så bærer hele ordningen medfeltlivssynshumanister «preg av at noe ikke-kristent er forsøkt tilpasset et kristent rammeverk». Noen av oss synes denne tanken om at ikke-religiøse Human-Etisk Forbund nå er i ferd med å kunne få sin egen type geistlighet, faktisk blir litt småkomisk.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Men humor er som kjent en krevende øvelse og vi skjønner at det er delte meninger om hvor vellykket lederen var. Naturlig nok spesielt hos de som humoren rammer.

Man kan si mye omlederartikkelen «Herme-Etisk Forbund», men vi vil i hvert fall protestere mot at den var «trist og humørløs» som sjefen for feltprestkorpset, brigaderAlf P. Hagesæther skrev i sitt innlegg i Dagen:

Der beskylder han undertegnede for å være usaklig. Hans eget bidrag til fremme av saklighet og kvalitet er karakteristikker som «tullejournalistikk», «tullball», «fri fantasi», «oppspinn» og lignende.

Så har vi ikke påstått at det er Human-Etisk Forbund som har kommet på den kronglete yrkestittelen feltlivssynshumanist. Vi har kun skrevet at det «høres ut» som noe som godt kunne vært funnet opp der i gården.

Men vi har ingen problemer med å tro Hagesæther når han nå klargjør at det er Forsvaret selv som har kommet opp med tittelen. For heller ikke de er kjent for å spare på bokstavene i stillingsbeskrivelsene sine.

Vi tenker med gru på de semantiske konsekvensene dersom det skulle bli flere feltlivssynshumanister iForsvaret. Da vil Hagesæthers kollega blant feltlivssynshumanistene formodentlig få tittelen «brigader, sjef for feltlivssynshumanistkorpset».

Vi stusser egentlig litt over det Hagesæter skriver om at han har problemer med å finne tilhengere av dette ordet. For hvorfor i all verden bruker man det da?

Kanskje brigader Hagesæther kan ta initiativ til å skrote denne språklige merkverdigheten? Da har det i hvert fall kommet noe godt ut av vårt ordskifte.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Både Hagesæther og Human-Etisk ForbundsLars-Petter Helgestad, som også haddeet innlegg på trykk i Dagen tirsdag, gjør en stor sak ut av at forbundet egentlig var skeptisk til ordningen med feltlivssynshumanister. Den opplysningen skal visstnok slå bena under hele lederartikkelen.

Vi kan berolige Hagesæther og Helgestad med vi kjente godt til primærstandpunktet tilHuman-Etisk Forbund. Men vårt poeng er at forbundet uansett har akseptert ordningen. Ja, de har på en måte tatt patent på den ved å akseptere at alle feltlivssynshumanister må være medlemmer av Human-Etisk Forbund.

De har videre sagt ja til å sertifisere feltlivssynshumanistene og føre tilsyn med dem. Og makten til å avskilte en feltlivssynshumanist ved læreavvik eller annen uakseptabel adferd befinner seg også i Humanismens Hus i Oslo. Hvis vedkommende skulle begynne å tro på Jesus eller noe sånt, antagelig.

Om motstanden mot ordningen var så sterk som særlig Helgestad vil ha det til, så kunne man jo ha sagt nei til å medvirke. Men det kan vi konstatere at de ikke gjorde. Dermed blir resultatet altså at hermingen avDen norske kirke fortsetter.

Og det er her den virkelig interessante og viktige debatten kommer. For nå har kopieringen gått så langt at selv fremtredende humanetikere advarer mot utviklingen. Ikke alle er tilhengere av tendensene til at det utvikles et eget human-etisk presteskap i Forsvaret, på sykehusene og ved livssynsnøytrale seremonier.

Human-etikk er vesensforskjellig fra kristendom og fra all annen religion. Vi snakker om et livssyn uten gudstro og uten dogmer. Det har vi respekt for. Men den respekten settes på prøve når human-etikerne likevel på død og liv skal etterape kristne seremonier og strukturer etter først og ha tømt dem for innhold.

Vi vil oppfordre forbundet til å lytte mer til sitt eget medlemMorten Horn som i ensvært interessant artikkel på det human-etiske nettstedet fritanke.no advarer mot glideflukten i retning en human-etisk geistlighet.

«Vi tror ikke på at det finnes noen blant oss med særskilt innsikt i livssynet vårt, noen som er spesielt godt egnet til å fortelle oss andre hva livssynet vårt går ut på og hva vi bør tenke. Vårt livssyn bygger helt fundamentalt på erkjennelsen av at hvert enkelt individ besitter sitt eget livssyn, og er eneansvarlig for dette, på godt og vondt»,skriver Morten Horn.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Da trenger man ikke noe eget presteskap. Ikke feltlivssynshumanister heller.

Les også: