Drifter på vidvanke
En får lys til å uttale seg i krasse ordelag når en tenker på alt det begjær som siger langs gater og streder, i korridorer og offentlige kontorer - i hjem, der de aldri skulle innfunnet seg. I kirker. Hvor som helst. Drifter på avveie... hensynsløst roterende, med krav om spesialoppvartning.
I 2.Mos. 20,17 finner vi det tiende bud – begjæringsbudet – slik det i samlet enhet står uttrykt i Bibelen: «Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes kone, slaven eller slavekvinnen hans, oksen eller eselet hans eller noe annet som hører din neste til.» Dette budet rommer mye og ligger i bunnen av mang en forbrytelse som fører til komplikasjoner, sorg og fortvilelse.
Tanken går til Daniel som blant mange judeere ble ført i lenker til Babylon mer enn et halvt årtusen f.Kr. Med ungdommens styrke var han blant dem som overlevde den strabasiøse vandringen fra Jerusalem og nådde frem til kong Nebukadnesar. Han ble tildelt nytt navn og ny identitet og skulle heretter – med fare for livet, om han ikke innrettet seg etter reglene – representere denne hedenske kongen. Sammen med sine tre nære venner nektet han å la seg friste av de overdådige spise- og drikkevanene ved hoffet og fikk tillatelse til å beholde det sunne kostholdet de var vant til fra hjemlandet. Prinsippfast og pålitelig som han i alle ting var, ble Daniel høyt aktet av babylonerkongen Nebukadnesar – og også av mederen Dareios, som overtok kongemakten i riket da Kyros erobret Babylon.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Så er det patriarksønnen Josef, han som etter brødrenes grusomme behandling ble ført som slave til Egypt mer enn tusen år f.Kr. Mot alle odds nådde han ved sin høviske, trofaste holdning frem til å bli den neste i riket etter Farao. Før han kom så langt, var han en betrodd slave i hoffmannen Potifars hus. Potifars hustru, mye mulig en vakker kvinne, forelsket seg i Josef og forlangte at han skulle ligge med henne. Josefs svar til henne var: «Hvordan skulle jeg kunne gjøre noe så ondt og synde mot Gud?» (1.Mos. 39,9). Vi snakker her om statsmenn som nådde til topps. Noen hver, ikke minst vår tids statsledere, kunne med fordel strekke seg etter den moralske standard de etterlevde. De skulle hatt sine navn i gull, disse hedersmennene som får hjertene våre til å smelte.
