Internasjonale studenter i Norge – Den beste uhjelpen

Når en sak dras opp i media mange nok ganger og man påtaler samme sak overfor ulike ansvarlige myndigheter ofte nok, må de til slutt reagere.

I det siste året har kampen mot internasjonale studenter ved norske bibelskoler synes å ha vært en kampsak for avisen Dagen. Avisen har gjentatte ganger brukt ulike argumenter for at man ikke kan ha for mange studenter fra land utenfor EU ved norske bibelskoler. Nå har de lyktes og flere skoler er stengt eller i vanskeligheter.

Når en sak dras opp i media mange nok ganger og man påtaler samme sak overfor ulike ansvarlige myndigheter ofte nok, må de til slutt reagere. Etter at fagskolen OIBC ikke lenger fikk offentlig støtte høsten 2013, etter nesten 40 store oppslag i avisen Dagen, måtte skolen legges ned våren 2014. Skolen lå i Lørenskog og hadde 135 studenter, de fleste fra utlandet. Jeg var selv rektor ved skolen, og vi så dette som en fantastisk mulighet til verdensevangelisering.

Studenter fra mange land i Afrika og Asia kom til Lørenskog for å studere Bibelen og være i et sterkt kristent åndelig miljø 30 timer i uken. På spørsmål fra Dagen om hvordan vi kunne ha ufrelste studenter ved bibelskolen var svaret enkelt:

«Vi stoler på kraften i evangeliet,» svarte jeg. Vi hadde gleden av å se mange katolikker fra Filippinene gi sine liv til Jesus. Flere ufrelste med sik bakgrunn fra India ble frelst og unge mennesker fra Afrika møtte Jesus til et nytt liv. Gud forvandlet unge menneskers liv til bevisste troende.

Vi ble anklaget for at studenter ble værende igjen i Norge etter endt skolegang. Dette tok vi opp med UDI som medga at det var deres eventuelle utfordring. Enten fortsatte studentene ved andre høyskoler eller universiteter og fikk fornyet oppholdstillatelse, eller så måtte de reise hjem. Skolen kunne ikke klandres dersom noen ble værende ulovlig i Norge. At avisen Dagen klandret oss og andre for at dette var en «snikvei» inn i Norge var ikke vår sak. Det ansvaret hører til myndighetene som ga studentene opphold.

Det gikk ikke langt tid etter at OIBC ble stengt før redaktør Selbekk inviterte meg på kaffe. Hensikten hans viste seg tydelig da han spurte om ikke jeg, som hadde så god kunnskap om hvordan utenlandske studenter klarte å komme til Norge, kunne hjelpe Dagen med å «avsløre» dette slik at det ble forbud mot utenlandske studenter ved norske bibelskoler. En slik henvendelse ble naturligvis avslått. Jeg har ved flere anledninger spurt Selbekk om hans motiv for forslaget uten å få et godt svar.

Når jeg tenker tilbake på de mange flotte ungdommene som fikk et eller to års undervisning i Bibelen, må jeg si at takknemligheten til Gud er stor. Tenk hva vi fikk være med på. Enda til i dag får jeg ukentlig hilsener fra ulike tidligere studenter som takker for årene ved OIBC og forteller at de er aktive i en lokal menighet; noen er medarbeidere, noen er ungdomspastorer, noen har startet ulike kristne ministries (tjenester), noen har startet ny menighet eller sosialt arbeid.

Alle skriver hvordan tiden ved bibelskolen forvandlet livene deres. Når vi ser hvor mange milliarder kroner Norge bruker på bistand og uhjelp, så er vel pengene vi bruker på utenlandske studenter ved bibelskolene i Norge nesten for ingenting å regne. Når en så i ettertid kan se hvilken betydning dette har for studentene selv og deres innsats for sine medmennesker i sine hjemland i ettertid, så må vel dette være den beste investering i utenlands hjelp Norge kan gjøre.

For en del år siden klaget SV-representant Rolf Reikvam bibelskolen jeg ledet inn for stortinget i et dok 8-forslag og ba statsråden sørge for at utenlandske studenter ikke fikk oppholdstillatelse for å gå på bibelskole i Norge.

Daværende kunnskapsminister Kristin Clement svarte kort og greit i Stortinget og sa: «Vi spør ikke om hvor studentene kommer fra, men om de har lovlig opphold i Norge.» Da var sosialistenes stemme taus inntil Dagen brakte det på banen igjen. Nå har dessverre avisen hjulpet til med å få loven forandret slik at det nå ikke kan være flere enn 10 prosent av studentene som kommer fra utlandet. Det har blant annet ført til at Fjelltun bibelskole ble nedlagt og flere andre skoler er i fare for å gå samme vei.

Jeg forstår ikke motivene til de som har gått i bresjen for dette. Hva var motivasjonen og hensikten?? Penger? Neppe, for det har vi da nok av i Norge. Redd for økt innvandring? Neppe. Av de få hundre studentene som kom til bibelskolene hvert år reiste de aller fleste hjem etter endt studium. Om noen få søkte permanent opphold tok UDI seg av det.

Jeg håper inderlig ikke at dette skal medføre ytterligere vanskeligheter for kristen virksomhet og innskrenking i kristne skoler allment. Det er vanskelig nok å få starte ulike private kristne skoler her i landet, men det er en annen sak.