Den nye antisemittismen

BDS står for en bevegelse i dag som arbeider på den internasjonale arena for boikott, av-investering og sanksjoner mot staten Israel. Jeg har tidligere omtalt hvordan norske aktører for BDS-bevegelsen, som LO og Norsk Folkehjelp, hev seg på en boikottkampanje mot Sodastream-fabrikken på den såkalte Vestbredden.

Den hadde 1200 arbeidere, derav cirka 500 palestinere, med et godt arbeidsfellesskap. Og de palestinske arbeiderne hadde gode og nødvendige inntekter til å forsørge sin familie. Men LO/Norsk Folkehjelp ville ikke høre på fornuft, de bare kjørte sin kampanje til «the bitter end» – for nevnte palestinere.

På grunn av boikotten måtte fabrikken flytte til Negev-området sør i Israel, og de 500 palestinerne mistet jobben. Det bare bekrefter mistanken om at disse BDS-folka ikke er spesielt interessert i den arabiske befolkningen i Israel, de vil bare ha bort verdens eneste Jødestat.

Til sammenligning er det 22 arabiske stater, som inngår i de 52 muslimske stater i verden. Fire av disse omgir Israel, og er ikke særlig vennligsinnet mot den jødiske staten.

Men la oss nå høre hva en britisk politiker hadde å si om BDS-bevegelsen for nylig. Den 26. mars talte Storbritannias justisminister Michael Grove i New York på et arrangement i regi av The Algemeiner. Han påpekte at antisemittisme på ny er på frammarsj i Europa.

– Antisemittisme har endret seg. Nå finner den sitt uttrykk i opposisjon til det jødiske folks kollektive identitet og eksistensen til staten Israel. Over hele verden samler de nye antisemittene seg bak BDS-kampanjen. De som kjemper for BDS har den frekkhet å sammenligne Israel med apartheid i Sør-Afrika, selv om Israel er et land som gir alle sine innbyggere – samme hvilken bakgrunn og etnisitet – en stemme og påvirkningskraft, et land med arabiske politikere i Knesset og en arabisk jurist i høyesterett, sa Grove.

Han sa videre at ved å oppfordre til boikott av varer produsert av jøder, ved å oppfordre til å utestenge den jødiske staten, ved å avvise jødisk handel og jødisk akademia, gjør BDS-bevegelsen seg skyldig i en verre forbrytelse enn apartheid. De henter fram igjen mot jøder som en kollektiv størrelse, fordommer som skulle forsvunnet fra jorden for generasjoner siden.

– Land hvor antisemittisme er på frammarsj, er et land som beveger seg inn i mørke, sa justisministeren. Og han siterte en rabbi som har sagt: «Det som starter med jødene, ender aldri med jødene.» Det startet med jødene i Hitlers Tyskland på 1930-tallet og kulminerte foreløpig med Krystallnatten i november 1938. Men det stanset ikke med det. I 1939 satte Hitler i gang en verdenskrig, som tok livet av 40–50 millioner mennesker – derav 6 millioner jøder i Holocaust, og la Tyskland i ruiner.

Da syntes jødene det fikk være nok. Og i 1948 ble jødefolket gjenopprettet i sitt gamle hjemland, med navnet Israel og Jerusalem som hovedstad, etter nesten 1880 år i landflyktighet.

Jeg synes disse BDS-folka kan spare seg. De arbeider seg trett og kaster bort tid og penger på et fåfengt prosjekt. For Guds ord sier nemlig at når jødene nå er gjenopprettet i sitt land, skal de aldri mer rykkes opp derfra. Her er bibelverset: Jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mer rykkes opp av sitt land, det som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud. (Profeten Amos 9:15)