#metoo i misjonen
Norges største misjonsorganisasjon, Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), melder om over 30 tilfeller av seksuell trakassering på tre år.
Tallet kan virke dramatisk høyt. Og for hver enkelt berørt i de drøyt 30 sakene, er det uansett dramatisk. Å bli utsatt for seksuell trakassering og overgrep er dypt krenkende. For noen er det ødeleggende.
Det er fortvilende at så mange har opplevd å bli trakassert. Samtidig styrker det tilliten til NLM at de velger å være åpne med tallene – og ikke minst at de kan dokumentere at de har gode rutiner for å bygge bevissthet om fenomenet i organisasjonen, samt rutiner for å melde fra og håndtere krenkelser. 30 krenkelser vil alltid være 30 for mye.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men det er ikke sikkert at forekomsten er høyere nå enn før. Kanskje er dette tallet like mye et uttrykk for at det er blitt lettere å melde fra om krenkelser nå enn tidligere. Som personalleder Kari Margrethe Solvang sier til Dagen: Tallet sier to ting: At NLM har varslingssystemer som fungerer, og at de som har opplevd uønskede hendelser våger å melde fra.
Seksuelle krenkelser er ikke nytt under solen. Heller ikke i kristne sammenhenger, selv om vi så inderlig skulle ønske at dette var trygge arenaer. Dét viser blant annet de gamle sakene som det fra tid til annen ble meldt fra om i misjonsorganisasjonene. Et annet eksempel er de mange overgrepssakene som er rullet opp i Den romersk-katolske kirke.
Lenge forsøkte kirken å dysse ned disse sakene. Dét svekket tilliten til kirkens ledere. Tidligere denne måneden gikk pave Frans som første pave ut og fordømte «en kultur preget av misbruk og hemmelighold». Det var på høy tid.
Mens #metoo-kampanjen har ført til opprydning i bransje etter bransje det siste året, er det fint å kunne vise til at noen av de norske misjonsorganisasjonene tidlig tok problemet på alvor, sammenlignet med mange andre aktører. Det er nær 20 år siden NLM, NMS, Normisjon og Indremisjonsforbundet begynte å samarbeide om felles retningslinjer for forebygging, varsling og håndtering, etter at flere saker hadde kommet opp.
Mens man før gjerne ble varslet om saker som lå langt bak i tid, erfaringer som ofrene kunne ha gått og kjempet med alene i årevis, melder de nevnte organisasjonene nå at hendelsene gjerne bare er uker eller måneder gamle når de varsles om. Da blir sakene lettere å håndtere, og enda viktigere: Da får de berørte tidligere hjelp.
At ofrene melder raskere fra, kan skyldes høyere bevissthet om temaet generelt i samfunnet, men det er trolig også resultat av en langsiktig bevisstgjøring internt i organisasjonene. Det blir sagt høyt at trakassering ikke skal tåles. Folk vet hvor de skal melde fra. De er trygge på at de blir ivaretatt når så skjer.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Så har Else Kari Bjerva, personalleder i Normisjon, rett når hun sier til Dagen at dette er et problemfelt vi aldri blir ferdige med. Det må stadig adresseres og undervises på alle nivå i kirker og organisasjoner, og man må forsikre seg om at ledelsen har kompetanse til å ivareta rettsikkerheten til både den som varsler og den som det blir varslet om.
Det må tales med trygghet og tydelighet, men også med nøkternhet. Ingen er tjent med at vi skaper hysteri og mistenkeliggjør naturlige, sosiale relasjoner mellom menn og kvinner, slik vi kan få inntrykk av at nettgiganten Netflix er i ferd å gjøre, når de forbyr ansatte å se på hverandre i lenger enn fem sekunder av gangen.
Den slags blir for dumt. Dette problemfeltet er så viktig og skadevirkningene så store, at vi må unngå regler som undergraver hensikten.
