Verre enn vi hadde forestilt oss

Det er med små kjeltringer som med store: Straffefrihet er et signal om at de fritt kan fortsette som før.

Til nå har Saudi-Arabia kunnet herje fritt, med verden som tafatte tilskuere. Med drapet på journalisten Jamal Khashoggi, tøyde de strikken for langt.

Det er snart en måned siden tyrkiske Hatice Cengiz så kjæresten Jamal Khashoggi gå inn den godt bevoktede døren på det saudiske konsulatet i Istanbul. Tirsdag 2. oktober, litt over klokken 13, gikk han inn på konsulatet for å ordne papirer slik at de to kunne gifte seg. Selv ble hun stående igjen ute på fortauet.

Den regimekritiske journalisten Khashoggi hadde både saudisk og amerikansk statsborgerskap, og hadde tidligere vært rådgiver for regimet. Han visste at han gav seg inn på usikker grunn. Derfor hadde han gitt kjæresten begge mobiltelefonene sine og bedt henne slå alarm hvis han ikke kom ut igjen. Hatice Cengiz ble stående til klokken ett om natten. Hun så ham aldri igjen i live.

Bit for bit har informasjonen sivet ut om hva som skjedde på det saudiarabiske konsulatet. Man vet blant annet at en gruppe saudiarabere kommer med privatfly til Istanbul denne dagen og dro samme kveld. Flere av dem hadde diplomatpass. Én hadde med en bensag.

Saudi-Arabia har vært under massivt internasjonalt press. Det har vært et studium å følge utviklingen fra den mektige kronprinsen, Mohammed bin Salman, først lot som ingen ting og sa at tyrkiske myndigheter gjerne måtte gjennomsøke konsulatet, til han onsdag denne uken kalte drapet for en fryktelig forbrytelse og krevde at gjerningsmennene må stilles til ansvar.

Torsdag uttalte saudiarabisk påtalemyndighet at drapet var planlagt. Samme dag konkluderte FNs spesialetterforsker, Agnes Callamard, med at Khashoggi ble utsatt for en utenomrettslig henrettelse av saudiarabiske myndigheter. Drapet ble utført av folk som var «høytstående nok til å representere staten». Det er få som tror at kronprinsen var uvitende om det som skulle skje.

Nå er det ikke nytt at Saudi-Arabia straffer regimekritikere. Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch la nylig frem en lang liste over samvittighetsfanger i regimets fengsler. Det er heller ikke nytt at de henretter egne innbyggere.

Få regimer henretter flere enn nettopp Saudi-Arabia. Bare i løpet av årets første måneder ble 48 mennesker halshugget, ifølge den britiske avisen The Guardian. Menneskerettighetsforkjempere er dypt bekymret for rettssikkerheten i kongedømmet, som blir styrt av en streng form for islamsk lov.

Kronprins Mohammed bin Salman er historien om den tilsynelatende reformvillige statslederen som skuffet både USA og andre som satset på ham. Jamal Khashoggi var selv en av dem som lot seg begeistre. Kronprinsen lovet blant annet kamp mot korrupsjon og tillot kvinner å kjøre bil.

Det siste året har reformatoren derimot stått frem som despot med blokade av nabolandet Qatar, krigføring i Jemen og arrestasjoner av medlemmer av kongefamilien, politikere, næringslivsledere og militære ledere i så stort omfang at det fremstår som en utrenskning.

Derfor ble også Khashoggi stadig mer kritisk i sine uttalelser mot sine egne myndigheter. Dette kom blant annet frem i Khashoggis artikler i Washington Post. Ikke minst kritiserte han krigføringen i Jemen, et land som nå står på randen av en sultkatastrofe uten sidestykke i nyere tid, ifølge FN.

Saudi-Arabias store oljerikdom, enorme våpenkjøp og strategiske betydning i Midtøsten, er som oftest nok til at vestlige regjeringer sitter stille i båten. Regimet har kunnet ture frem i visshet om at det verken fikk konsekvenser for handel eller militært samarbeid.

USA har vurdert Saudi-Arabia som sin viktigste allierte i kampen mot Iran. Derfor var det til Riyadh president Trump dro på sin første utenlandsreise for å styrke denne alliansen. Og derfor har Trump vært famlende i sine forsøk på å kommentere Kashoggi-drapet.

Drapet på Jamal Khashoggi bør være dråpen som får begeret til å renne over. Vi håper at det internasjonale samfunn konsekvent avviser saudiarabiske myndigheters forsøk på å renvaske seg. De kan ikke slippe unna med å peke på folk lenger nede i systemet som syndebukker.

Hvis man ikke setter inn sanksjoner mot Saudi-Arabia nå, sier man i praksis at det er greit at undertrykkende regimer likviderer brysomme borgere på andre lands territorier. For det er med små kjeltringer som med store: Straffefrihet er et signal om at de fritt kan fortsette som før.

Så kan man si mye om Tyrkias rolle i det hele. De har vist en uvanlig åpenhet når det gjelder å legge frem beviser, men så er Saudi-Arabia også en gammel rival i regionen. Det må ikke glemmes at Tyrkia har sitt eget lurvete rykte når det gjelder fengsling av journalister og knebling av ytringsfriheten.

Det er også et stort paradoks at 10.000 drepte og 11 millioner truet av akutt sult i Jemen blir møtt med lunkenhet, mens drapet på én mann setter redaksjoner og politiske møterom i fyr over hele verden.

Ett svar på dette nedslående faktumet er at drapet på Kashoggi kom oss så altfor nær, og at det avslørte Saudi-Arabia som enda mer kynisk og brutalt enn vi hadde hatt fantasi til å forestille oss.