Riktig med utlendingskvote

Det burde være i bibelskolenes egen interesse å motvirke at skolene misbrukes som noe annet enn det de er tiltenkt å være.

Som Dagen fortalte i går foreslår Utdanningsdirektoratet å sette en grense på maks ti prosent utenlandske elever ved norske bibelskoler. Forslaget har vært ute på høring i forkant av den kommende politiske behandlingen.

Endringene kommer som et resultat av avsløringer om at en rekke skoler har og har hatt en svært høy andel utenlandske elever, spesielt fra land utenfor Europa. Saken begynte på mange måter da den nå nedlagte fagskolen Oslo International Bible College kom i medienes søkelys helt tilbake i 2012.

Det var en skole som utelukkende hadde utenlandske elever og som i stor grad rekrutterte fra miljøer i den tredje verden, også fra ikke-kristne sammenhenger. Av enkelte ble bibelskolen i Lørenskog som en lettvint måte å komme seg til Europa fra for eksempel Sørøst-Asia.

Etter hvert viste det seg at det var lignende tilstander på flere av bibelskolene også, altså en uforholdsmessig stor andel ikke-norske elever. Enkelte av Norges største bibelskoler hadde et flertall utlendinger i elevmassen.

Aller mest tydelig var det på Fjelltun bibelskole i Stavanger der ingen av elevene var norske. På et tidligere skolebilde derfra, som vi trykket igjen i gårsdagens avis, smilte 24 utlendinger mot oss, de fleste kvinnelige au pairer fra Filippinene.

Norske bibelskoler har i det hele tatt vært oppsiktsvekkende populære blant au pairer som tjenestegjør her i landet. Sannsynligvis er det den yrkesgruppen som det totalt er flest av i elevmassen.

Folk har selvfølgelig ulike motiver for å gå bibelskole. Men det ble altså avdekket at mange av de katolske au pairene fra Filippinene ikke ville gå på evangeliske bibelskoler i Norge bare for å bli bedre kjent med protestantisk kristendom.

Det hang faktisk også sammen med reglene for au pair-ordningen. Man kan få opphold som au pair her i Norge i inntil to år. Deretter må man tilbake til hjemlandet. Hvis man da ikke søker seg inn på bibelskole, vel å merke. Da kan man fortsette oppholdet de ett eller to årene bibelstudiene varer.

De offentlige tilskuddsordningene for norske bibelskoler er svært sjenerøse. Men våre myndigheter ønsker naturlig nok ikke å finansiere en fordekt måte å skaffe seg forlenget opphold i Norge på. Det er åpenbart ikke intensjonen med den offentlige støtten og det har vi stor forståelse for.

På et slikt grunnlag synes vi det er naturlig at det innføres et tak på hvor stor andel av elevene som kan være utenlandske. Vi mener at det også burde være i bibelskolenes egen interesse å motvirke at skolene misbrukes som noe annet enn det de er tiltenkt å være.

Når dette er sagt, så har vi likevel forståelse for det innspillet Kristne Friskolers Forbund har gitt i høringsrunden. Det kan finnes grunner for å gjøre unntak fra regelen om ti prosent utlendinger.

I de tilfellene der norske menigheter samarbeider med søsterkirker i utlandet kan det finnes behov for å utdanne personer derfra ved norske bibelskoler. En større fleksibilitet i regelverket hadde derfor vært å foretrekke. Vi håper departmentet tar dette til følge.