REGNBUEN: Hva symboliserer regnbueflagget egentlig, spør Dagens lederskribent. Foto: Fotolia

Regnbueflaggets makt

Homobevegelsens regnbuevariant er i økende grad et symbol på en bevegelse som forkynner toleranse, men som praktiserer det motsatte.

Homobevegelsens fasinerende makt er igjen blitt demonstrert. Frykten for å bli stemplet som motstandere av mangfold og toleranse er så stor at de som forvalter landets offentlige bygninger glatt bryter loven for å bevare sitt gode navn og homovennlige rykte.

Denne gangen var det Trondheims tur. Før ­Pride-markeringen i byen i forrige uke, ble det sendt søknader om at regnbueflagget skulle heises ved en rekke offentlige bygninger, deriblant hovedbygget til NTNU. Men her ble søknaden ikke innvilget.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Fra NTNUs side ble dette blant annet begrunnet­ med et ønske om likebehandling: Hvis de sa ja til regnbueflagg, regnet de med at de ville få søknader­ om det samme fra andre organisasjoner. I så fall ­ville det bli vanskelig å si nei. Dette er ingen ­hypotetisk situasjon. De siste årene har NTNU sagt nei til flere organisasjoner som har villet heise flagg utenfor hovedbygningen.

Men enda vektigere: Universitetet viste til flaggloven, som sier at bare norske og samiske flagg kan heises ved offentlige bygg. Kommunikasjonssjef Jan Erik Kaarø slo deretter fast overfor NRK at saken var avgjort og at ledelsen ikke ville revurdere beslutning­en. Men så var det akkurat dét de gjorde. Tre timer etter at NRK omtalte saken på sine nettsider, gjorde ledelsen i NTNU helomvending, uten noen annen begrunnelse enn at de har «tenkt mer over saken».

Det er nemlig ikke lett å stå i mot, når homo­bevegelsen mobiliserer. Der universitetsledelsen­ ­etter vår oppfatning argumenterte saklig og nøkternt­, ­mobiliserer Pride-arrangørene på følelser. De reagerte­ med sjokk over NTNUs flagg-nei, Tidligere AUF-leder Eskil Pedersen sluttet seg til og mente avslaget var «utrolig flaut». Mari Holm Lønseth (H) hevdet at NTNU var «dårligst i homosaken». Og fra ­Universitetet i Agders argumentasjon, ­forstår vi at de som ikke flagger er dårlige forbilder.

Det faktum at ledelsen ved NTNU ikke har noe i mot Pride, ja, at de faktisk hadde tenkt å gå i Pride-marsj, unnlot de flaue og sjokkerte å nevne. NTNUs argument om å respektere loven, ble avfeid med at ingen andre gjør det. Her kan man tydeligvis ikke tåle noe annet enn full tilslutning.

Det som også må bemerkes er NRKs tydelig ­verdiladde ordvalg i omtalen av saken. Når de omtaler NTNUs flaggstenger som «nakne», vekker det assosiasjoner til helt andre historiske begivenheter.

NTNU-ansatt Kristoffer Halseth var den som på vegne av Trondheim Pride sendte søknad til sin arbeidsgiver om tillatelse til å heise regn­bueflagget. Han mener avslaget er underlig, all den tid NTNU har valgt kjerneverdiene kreativ, ­konstruktiv, kritisk, respektfull og omtenksom. Den som vil følge norsk lov og drive likebehandling, kan altså ikke smykke seg med disse verdiene, hvis de ikke gir homobevegelsen særbehandling.

«Alle hører hjemme under regnbuen», sier ­Halseth. Til det vil vi svare at det kommer an på hvilken regnbue det er snakk om. Homobevegelsens regnbuevariant er i økende grad et symbol på en bevegelse som forkynner toleranse, men som praktiserer det motsatte, både overfor sine ­meningsmotstandere og aktører som ganske enkelt vil følge norsk lov. En slik regnbue kan vi aldri stille oss under.

Les også
NTNU avviste først å heise homoflagget. Gir nå etter for press.
Les også
Reagerer på Solberg-deltakelse i homoparade
Les også
Pastor og lærar ut mot pride-marsj. Rektor åtvarar mot rolleblanding.
Les også
Vaktmeisteren ved denne skulen nektar å heisa homo-flagget
Les også
Inntar Rogaland med homoflagg – «maktmisbruk», mener kritikerne