FORNØYDE BRUKERE: De gledelige tallene som Evangeliesenteret har offentliggjort forteller en større historie, skriver Dagen på lederplass. Foto: Tor-Helge Gundersen

Oppmuntrende for Evangeliesenteret

I stedet for å møte Evangeliesenterets kristne profil med skepsis, burde senterets arbeid bli møtt med både behørig respekt og beundring.

Evangeliesenteret er en annerledes størrelse i norsk rusomsorg. KrF-nestleder Olaug Bollestad har nok rett i at særlig senterets kristne profil gjør det unødvendig omstridt i både fagfolks og politikeres øyne.

I debatten om norsk bistand har det de senere årene vokst frem en økende erkjennelse av at vårt skarpe skille mellom misjon og bistand vil kunne oppleves kunstig i mange andre deler av verden. Det er slett ikke uvanlig at det er religiøse fellesskap som også driver sosialt arbeid av ulikt slag. Tilsvarende skulle det ikke være spesielt rart at religiøse sammenhenger også ønsker å hjelpe rusavhengige med å komme ut av avhengigheten.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I stedet for å møte Evangeliesenterets kristne profil med skepsis, burde senterets arbeid bli møtt med både behørig respekt og beundring. Det er et gode for samfunnet at det finnes kristne mennesker som ønsker å la troen være en ressurs også i møte med noen av dem som sliter mest.

Det kan til tider dannes forestillinger om at religiøst basert omsorg mangler faglig kvalitet. Noen ganger kan nok slike forestillinger være berettiget. Men Evangeliesenteret har vist gjennom mange år at de ikke tar lett på de faglige utfordringene. Og det er selvsagt ikke slik at den kristne forankringen i seg selv utgjør noen faglig ulempe.

Snarere ser vi tendenser i helsevesenet mer generelt i retning av at man i større grad også ønsker å ta pasienters åndelige behov på alvor. Det er legitimt at sekulære mennesker ønsker å holde det sekulære og det åndelige atskilt. Det er problematisk dersom dette skillet skal pålegges også dem som ser gudstroen som en grunnplanke i tilværelsen. Da har man i verste fall sitt eget, og ikke pasientens beste, for øye.

Fredag kunne vi I Dagens Næringslivs fredags­magasin D2 lese at norske tenåringer drikker ­mindre enn før. Det er i seg selv gledelig. Men ­årsaksforholdet gjør at gleden blir delt. For man kan få inntrykk av at frykten for å miste kontrollen, for å ikke fremstå perfekt, er en viktig forklaring.

Det er ikke så vanskelig å forestille seg at frykt og angst for hvordan man fremstår kan bidra til bruk av andre rusmidler enn alkohol. Det er med andre ord ikke noe som tyder på at behovet for Evangeliesenterets tjenester vil falle bort med det første. Kanskje snarere tvert imot.

For Kristen-Norges del er Evangeliesenteret en sammenheng som fortjener felles støtte og oppslutning. Evangeliesenteret kommer fra Pinsebevegelsen, og har sin tilhørighet der. Men også langt utenfor Pinsebevegelsen finnes det mange som takker for Evangeliesenterets store innsats. Her er vi ved noe av kjernen i det kristne budskapet, i omsorg for den som trenger en hjelpende hånd. Det gjør vi som kjent, alle som én.

Les også
Evangeliesenteret har svimlende høy andel fornøyde brukere
Les også
Ble reddet ut av rusen - nå vil han hjelpe andre
Les også
Ber staten om støtte til matsentralene
Les også
Evangeliesenterets «mor» er fortsatt i tjeneste
Les også
Rustiltak følges opp med 200 millioner kroner