Illustrasjonsfoto: Adobe Stock

Når skoleandakten provoserer

tirsdag 4. desember 2018

Lederartikkel

Det fremstår som det fredeligste forum i verden, når en gruppe ungdommer møtes i friminuttet til andakt og bønn. Likevel finnes dem som mener at dette er konfliktskapende, og at andakten derfor må forbys.

For et par tiår tilbake kunne medlemmene i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (Laget) møtes med største naturlighet i klasserom og auditorier. I de senere år har de oftere måttet slåss for sin plass. For tiden har de fire saker gående, der rektorer har nektet ungdom å ha skolelag på skolen sin.

Generalsekretær i Laget, Karl-Johan Kjøde, forteller i et KPK-intervju at de blant annet har en sak i Oslo som de har anket til fylkesmannen. Her begrunner rektor skolelags-nekten med at religiøs aktivitet fører til økt konfliktnivå og at ingen religiøs aktivitet derfor blir tillatt ved skolen.

Mandag fyller FNs verdenserklæring om menneskerettigheter 70 år. Her blir det slått fast at alle mennesker har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet – og også at alle har trosfrihet, ytringsfrihet og forsamlingsfrihet.

De tre sistnevnte regnes som særlig viktige for menneskets personlige frihet og nevnes ofte som grunnsteiner i demokratiet. Det bør med andre ord sitte svært langt inne å nekte noen disse rettighetene.

Trosfriheten handler for øvrig ikke bare om retten til å ha en tro. Den omfatter også retten til å skifte tro, til å utøve sin tro – og til ikke å ha noen tro i det hele tatt. I den nevnte saken med Laget er det altså ungdommenes rett til å utøve sin tro, til å holde lagsmøter i skolens lokaler i friminuttet, som det blir lagt uforståelige hindringer for. Da er det oppmuntrende at regjeringen nå sender signaler om at de ønsker åpnere dører ved skolene våre.

Kunnskapsdepartementet og Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar (LNU) har sendt brev til alle landets kommuner og fylkeskommuner der de blir oppfordret til å låne og leie ut rom til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, både i og utenfor skoletiden.

Bakgrunnen for brevet er blant annet en høring i Stortinget i vår som viste at flere barne- og ungdomsorganisasjoner opplever det vanskelig å få tilgang til skolelokalene. I en pressemelding viser kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner til Jeløya-plattformen.

Denne sier at barn og unge skal ha anledning til å skape sin egen frivillighet og organisere sin egen kultur, og at kommuner og fylkeskommuner bør bidra til dette. Selv om brevet ikke nevner religiøse aktiviteter konkret, må vi håpe at disse signalene også gjør det lettere for Laget og lignende religiøse organisasjoner å slippe til.

Skolene fungerer som læringsarena langt ut over det enkelte fag. I skolehverdagen må det være et mål at barn og unge lærer å fungere sammen med alle sine ulikheter. De må lære overbærenhet, toleranse og respekt. De må lære å takle annerledeshet.

Lærerne og skoleledelsen må gå foran modellere gode løsninger. Å forby religiøs all aktivitet fordi man er redd religion skal virke konfliktskapende, er etter vår mening en falitterklæring.

I stedet burde skolen være et ypperlig sted til å lære de unge å leve sammen med ulik religiøs og politisk oppfatning – slik de uansett må på andre arenaer i samfunnet. Slik ivaretar man elevenes trosfrihet, og slik gir man ungdommene demokratisk ballast.