Når lyset slås på i hytta

Nok en gang har en trakasseringssak rystet det politiske Norge.

En melding sendt til Senterpartiets Liv Signe Navarsete fra en hytte der ti mannlige politikere var samlet, var så grov og uverdig at en kvier seg for å gjenta den.

Navarsete gjør rett i å røyke ut hvem av de ti som sendte meldingen, ikke minst fordi minst åtte av de ti skal være politikere med sentrale verv i partiet.

At trakassering som dette nå luftes ut i ulike deler av det offentlige Norge har ført til mye godt. Blant annet er det grunn til å tro at vi har fått et mer tørrlagt politisk Norge, en sterkere bevissthet om god varslingskultur og et bedre vern mot seksuelle krenkelser.

Det er også lov å håpe på at det er vanskeligere for overgripere å ture frem slik en ser ut til å ha gjort så langt, fordi grensene for hva som aksepteres er flyttet på.

Kanskje har vi også, dels uten å vite det, fått en liten smak på et sentralt bibelsk motiv: Det som gjøres i det skjulte skal en gang frem i lyset. De ti mennene på den famøse hytteturen har nok litt å tenke på om dagen. Lyset ble slått på, og det de hadde gjort på hytta tålte så definitivt ikke dagens lys. Det samme har skjedd med ledere i alle deler av samfunnet, selv om ikke alle endte i rikspressen.

Vi mennesker er skrudd sammen slik at vi tilpasser oss omgivelsene våre. Det som passer seg i en situasjon er utenkelig i en annen. Slik er det dessverre også med de vonde handlingene våre. Havner vi i det rette selskap er det lett å gå på kompromiss med det vi egentlig vet er rett. Gitt nok tid og få motforestillinger vil et miljø kunne prestere så infantile og respektløse produkt som denne meldingen – og enda verre.

Man trenger ikke dra på hyttetur for å kjenne på disse mekanismene. Jørn Lemvik, som har vært konsulent for mange kirkeledere, fortalte her i avisen på lørdag om hvordan kirkeledere gang på gang lokkes til fall. Fallet blir utgangspunktet for et dobbeltliv, fordi en ikke klarer å slippe lyset inn på de gjerningene en gjorde i det skjulte. Det en gjorde i det skjulte fikk en enorm og destruktiv makt over en.

 

Jørn Lemvik har sett baksiden av livet til internasjonale kirkeledere. «En pen dame på fanget. Litt penger i banken. Det...Posted byDagen on Friday, April 13, 2018

 

Vi mennesker er ikke skapt for å leve i mørket. Der vil vi hverken trives eller blomstre. Når vi er i mørket, uten at lyset slås på, vokser i stedet det vonde i oss.

Trakasseringskulturen som nå luftes ut er et godt eksempel på dette. Men den som bare vil løfte pekefingre mot andre glemmer at vi alle kan stå i fare for å være litt på hyttetur innimellom.

Kristne tror på en Gud som ser alt, vet alt og kjenner alt. Han er skaperen av alt og kjenner menneskenes hjerter. En skremmende tanke, selvsagt. Og noen kan nok ha kjent på dette som en utidig byrde.

Men den som blir kjent med Bibelens Gud forstår at døren inn til nåden står på vidt gap. Veien inn dit går gjennom bekjennelse og omvendelse. Den kan nok være brolagt med smerte og tap, men fører til en seier uten sidestykke.

Vi unngår aldri å gjøre vondt mot andre, men da er det desto mer grunn til å minne hverandre om at lyset før eller senere kommer på for oss alle. Paulus sier det slik i Romerbrevet: «La oss leve sømmelig som ved høylys dag».