Illustrasjonsfoto: Adobe Stock

Mentalt sukker

mandag 7. januar 2019

Lederartikkel

Vi kan alle ha behov for å evaluere hvordan vi bruker skjermer.

«Mens nordmenn tidligere ble født med ski på beina, blir dagens unge født med en iPad i fanget­», skriver stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde på NRK Ytring. Bakgrunnen er at statskanalen har viet oppmerksomhet til mobilfrie skoler ved starten av året.

I høst sendte statskanalen ut spørreskjema til landets rektorer. 80 prosent av de drøyt tusen som svarte, har innført helt eller delvis mobilfri skole. Hensikten er å skape et tryggere og bedre læringsmiljø, men også å bidra til mer sosial kontakt. Noen elever reagerer negativt, andre mener det fungerer etter hensikten.

Den teknologiske revolusjonen preger ­samfunnet og den enkelte av oss på alle områder. For dem som har opplevd utviklingen gjennom et langt liv, er de store og raske endringene fortsatt uvirkelige. De digitale mulighetene kan virke både forunderlige og forvirrende.

For unge som er født med dette som en selvsagt ramme for tilværelsen, kan det være interessant og fascinerende å høre om hvordan ting var før. Men virkeligheten deres har alltid vært digital. Og alt tyder på at det digitale ikke vil prege livene våre mindre, men mer.

Rundt en tredel av norsk ungdom bruker over fire timer på skjerm hver dag – og det er utenom skoletiden, ifølge Ungdatarapporten fra 2016. Mer enn tre av fire bruker en eller annen form for skjerm to timer eller mer, hver dag i tillegg til skolejobbing. Skjermen er blitt et vindu mot verden.

Men den skjermer oss også mot den nære virkeligheten. Vi ser hverandre mindre når vi stadig ser i en skjerm. Det gjør noe med medmenneskelig kontakt og ­utvikling av sosiale ferdigheter. Når vi alltid kan ha kontakt med hvem som helst digitalt, kan ­forbindelsen bli svakere til dem som er i samme rom.

Historiker og forfatter Tore Skeie var ­nylig intervjuet­ på Verdibørsen på NRK om sin bok «Hvitekrist. Olav Haraldson og hans tid». ­Menneskenes hukommelse var et av temaene som ble tatt opp. Det er mye som tyder på at viking­tidens mennesker var i stand til å huske langt mer enn det vi opplever å være i dag.

De levde ikke i en skriftlig kultur, men ble kjent med fortiden ­gjennom det som ble fortalt. Skeie mener det er sannsynlig at vi blir enda dårligere til å huske når vi blir vant til smarttelefoner der vi har full tilgang til alt vi måtte lure på.

Mennesket har alltid tilpasset seg skiftende omstendigheter. Vi endrer vaner og levemåter. En del endringer er det umulig å reversere, samme hvor sterkt vi skulle ønske det. Men det er viktig at vi tar bevisste valg. Det gjelder ikke bare barn og unges miljø for oppvekst og læring, men også oss selv.

Avhengighet av skjermer og digital stimulans er ikke forbeholdt de yngste blant oss. Digital informasjon og underholdning har noe av den samme effekten på sinnet som sukker har på kroppen: Det gir umiddelbar effekt, men ikke nødvendigvis god og utviklende næring.

Vi kan alle ha behov for å evaluere hvordan vi bruker skjermer. De har en sterkt tiltrekkende kraft, og vanene blir gjerne etablert uten at vi har gjort bevisste valg. Da er det fort gjort at både tiden og oppmerksomheten opptas av ting som vi dypest sett ikke egentlig ikke vil prioritere. Mobilbruken burde kanskje begrenses også andre steder enn i skolene.