Lær av Det Mosaiske Trossamfund

Anne Sender og Ervin Kohn er begge eksempler på ledere som er svært gode i møte med mediene.

I helgen harSamarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn samlet unge ledere til medietrening. Et utmerket og fremtidsrettet tiltak. For det er på høy tid at også det religiøse Norge styrker sin kompetanse når det gjelder møtet med mediene.

Interessen for tro og livssyn i norsk presse har vært sterkt økende i flere år. Sannsynligvis har det aldri vært mer stoff om religion i mediene enn det er nå. Det skulle med andre ord være gode kommunikasjonsmuligheter for aktørene i tros-Norge. Forutsatt at de vet hva de holder på med. Og at de har en minimumskunnskap om hva som fungerer og ikke fungerer i mediekanalene.

Etter vår mening trenger faktisk ikke Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn å se så langt for å finne gode eksempler på hvordan religiøse samfunn kan drive godt kommunikasjonsarbeid og oppnå betydelig gjennomslag i den norske offentlige debatten.

For det beste forbildet i så måte finnes faktisk blant organisasjonens egne medlemmer.

Det Mosaiske Trossamfund representerer en av Norges miste religiøse trosretninger. Antallet jøder i Norge overstiger antagelig ikke 1500. Og alle er ikke en gang medlemmer i organisert jødisk menighetsliv. Likevel opplever Det Mosaiske Trossamfund en mediedekning som langt overgår andre og betydelig større religiøse samfunn.

Noe av interessen er selvfølgelig knyttet til jødenes spesielle historie i Norge. Og en del av oppslagene og oppmerksomheten kunne de nok gjerne vært foruten. Ikke minst det som gjelder terrortrusselen mot norske jøder og den spesielle sikkerhetssituasjonen rundt akkurat dette trossamfunnet.

Men også om man ser bort fra det såkalte konfliktstoffet, er mediedekningen av Det Mosaiske Trossamfund langt større enn det medlemstallet skulle tilsi. Og vi mener at dette også skyldes riktige kommunikasjonsavgjørelser som man tydeligvis har tatt i synagogen i Bergstien i Oslo.

Det Mosaiske Trossamfunds to siste forstandereAnne Sender ogErvin Kohn er begge eksempler på ledere som er svært gode i møte med mediene. De er tilgjengelige, åpne og frittalende. Og de er ikke redd for å tidvis spisse budskapet sitt, noe som i dag nærmest har blitt en dyd av nødvendighet dersom man vil ha gjennomslag i pressen.

Og så byr de på seg selv. De viser at gravalvor og religiøst lederskap ikke nødvendigvis er to sider av samme sak. Som da Ervin Kohn møtteKong Harald med en strikket kippa med logoen til favorittlaget Sogndal på. Eller da samme Kohn - tross jødedommens noe anstrengte forhold til svin - sporty stilte opp på bilde i Dagen mens hans knasket på en marsipangris. I andre enden av marsipangrisen befant muslimenShoaib Sultan seg.

Anne Sender fikk i 2014Fritt Ords pris nettopp for sin evne til å løfte frem situasjonen for trossamfunnet sitt i den norske offentligheten. Det Mosaiske Trossamfund har vist at religiøse samfunn kan kommunisere effektivt i dagens medievirkelighet.

De er et eksempel til etterfølgelse.