Kristne som kjenner fortiden

Kristendommens krise i Vesten bunner blant annet i at kristne skammer seg over sin historie uten å kjenne den, hevder den tyske forfatteren Manfred Lütz.

I et intervju med vår danske kollega Kristeligt Dagblad forklarer den tyske teologen og overlegen hvorfor han har skrevet en bok som tar oppgjør med en forestilling om kirkehistorien som en eneste serie skandaler. Boken er blitt en bestselger.

Før noen antar at Lütz ønsker seg en polert fremstilling av kirkens fortid, vil vi understreke at så ikke er tilfelle. Til alle tider består den kristne kirke av feilbarlige mennesker. Ikke minst vi som jobber i den kristne dagspressen, og den som leser det vi skriver, blir dessverre stadig minnet om dette.

Akkurat i disse dager er det nye overgrepsavsløringer i Den romersk-katolske kirke som får mye spalteplass og sendetid i mediene. Ingen protestant bør hovere. Også i våre sammenhenger blir vi skuffet over til tider skremmende stor avstand mellom liv og lære.

Kyniske kritikere kan bruke slike nyheter som ammunisjon til et angrep på kristendommen både i samtid og fortid. Ikke sjelden males det et mørkt bilde av den kristne kirke som en uopplyst og undertrykkende kraft som har ødelagt for både enkeltmennesker og samfunn.

Hører man dette ofte nok, kan man til slutt begynne å tro på det. Men en fremstillings korrekthet blir ikke avgjort av hvor ofte eller hvor følelsesladd den blir fremført. Det er en kristen dyd å vedstå seg sine brister og feiltrinn, men ikke å vedgå feil en selv eller kirken som fellesskap ikke har begått.

Korstog, heksebrenning og inkvisisjonen er klassiske eksempler som gjerne trekkes frem når kirken og kristendommen skal angripes. Manfred Lütz advarer imidlertid mot å unnskylde seg «for sikkerhets skyld».

– For hvis kristendommens 2000 år lange skandale i virkeligheten er full av skandaler, ville kristendommen være fullstendig diskreditert, sier han. Tvert imot påpeker han at moderne historieforskning for eksempel viser at hekseprosesser i høy grad ble gjennomført av sekulære rettsinstanser og ikke kirken.

Han har inntrykk av at de fleste ikke vet at kristendommen i motsetning til andre religioner ikke drepte en eneste kjetter i løpet av sine første tusen år.

Forfatteren mener fordommer og feil oppfatninger om kristendommen er så ubredt fordi troens motstandere har spredt falske nyheter om den gjennom 2.000 år. I tillegg har forskjellige kristne kirkesamfunn spredt falske rykter om hverandre.

Lütz vedgår at man må gjøre et utvalg når man skal skrive en overkommelig bok, men understreker at han ikke har ønsket å skjønnmale kirkens historie. Han mener kristne har et særlig ansvar for å holde seg til sannheten. Derfor har han også fortalt om korsfarere, kjettermord og katolske presters misbruk.

Kristne bør ikke være nostalgiske og benekte faktiske feilgrep. Men vi har ingen grunn til å utstede en generell beklagelse for kristendommens historie. Ingen annen kraft har vært så skapende og byggende for vår kultur.

Den har fremmet medmenneskelighet, tilgivelse, ansvarlighet og verdsetting av kunnskap - bare for å nevne noe. Det er etter vårt skjønn umulig å forklare Europas og Vestens suksess uten kristendommen som sentral faktor.